Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 8

[25.03.06]



"Nesejenta"

”Nesejenten” og fiskerne

Stadig bedre registreringer av torsk etterhvert som vi krysser Moskenesgrunnen, men store innslag av småsei. Håper det ikke er denne størrelsen fiskerne fanger. Det er heldigvis ikke så veldig mange båter i området, så de fleste fiskerne ligger forhåpentligvis en plass der det er større fisk å få.

I dag ser vi Lofotodden, Mosken, Værøy og Røst foran oss. Har hatt kontakt med en av båtene i referanseflåten (fiskebåter som tar prøver for Havforskningsinstituttet). De hadde fått problemer med det elektroniske målebrettet sitt og vi avtalte å sende en mann om bord for å sjekke feilen. ”Nesejenta” fra Mandal møtte oss i smult farvann utenfor Røst og vi satte en lettbåt på vannet. Siden begge skulle mot Røst, mistet ingen av oss mye tid på dette. Det er ved Røst alle båtene ligger. Her har det vært godt fiske i 2 uker nå, men i dag kl 1600 starter hele



Kveldsstemning ved Røst

fredningen, og vi får god anledning til å ta prøver av fisken som blir fanget. Uten fredningen ville sjøen vært full av garn og line, noe som gjør det umulig for oss å sette ut trålen. Havet er delt opp i ulike teiger (områder) for de ulike fangstredskapene. I ett område holder garn- og linebåtene seg, i et annet område er snurrevadbåtene. Når vi ankommet feltet er det forsatt mange båter som ligger og drar bruket sitt. Flere fiskere kontakter oss og vil vite hva vi har observert av fisk lenger nord og gir oss verdifull informasjon om hva de fanger, hvor vi bør hive trålen for å unngå konflikter med annet redskap og hvor vi kan få rene torskefangster. Denne kontakten setter vi veldig stor pris på.

Vi hadde store akustiske registreringer, både ved bunnen og senere også pelagisk. Både pelagisk trål og bunntrål ble brukt slik at vi sikret oss prøver fra begge lagene. Vi fikk veldig stor og fin torsk og noe sei, som heldigvis var av en helt annen størrelse enn de vi hadde sett tidligere på toktet. Vi merket fisk og tok prøver til langt på natt.

Kathrine Michalsen, forsker


Livet om bord - Fra broen



Bjørnøya

Skreitoktet utenfor Vesterålen og Lofoten er et av besetningens favorittokt. Vi møtes av de første vårtegn ettersom vi seiler sørover, og det helt spesielle lyset over de steile fjell her i Lofoten får dvalen ut av kroppen. Fra mørke, kulde, snø og is til torskens paradis. Ja, det er godt å være tilbake på kysten og til sivilisasjonen igjen, det føles slik etter tre uker i Barentshavet.

For oss navigatører blir det økende aktivitet ,og vaktene på broen krever full konsentrasjon på grunn av mye trafikk og masse bruk i sjøen. Utfordringene er mange, og vi må holde oss orientert om alle aktiviteter rundt oss, det er linebruk, garn, juksa og snurervad - trafikken går på kryss og tvers. Det er ofte så trangt om plassen at det er vanskelig, ja noen ganger umulig å komme til med trål.

For oss på broen går dagene og vaktene ut på å navigere etter en seilingsplan som inneholder stasjonsarbeid 



Utsikt fra broen

(bunntrål/pelagisk trål) CTD og håvtrekk. Under tråling er det viktig å holde fokus på informasjon vi får fra tråldataene, dette for at trålingen skal bli optimal. Vi skal også holde skipet i nøyaktig posisjon under varierende værforhold når det tas CTD og håvtrekk. Dette er det primære arbeidet for vakthavende navigatør.

Utenom brovakt skal vi sørge for at sikkerheten ivaretas for personale, skip og miljø. Det utføres daglig rutinearbeid med vedlikehold og ettersyn på redningsutstyr, kommunikasjon, dekksutstyr og trålutstyr. Vi er heldigvis tre navigatører om bord slik at vi frigjøres til å utføre de mange gjøremål vi har i henhold til rederiets SMS (sikkerhetsstyringssystem).

”Johan Hjort” er et meget funksjonelt forskningsfartøy som kan utføre de fleste av instituttets gjøremål. Dette er noe vi hele tiden får positive tilbakemeldinger på fra brukerne.

Det er nå 15 år siden ”Johan Hjort” ble bygget og det merkes etter hvert at skip og utstyr slites. De siste årene har det



Kapteinen på broen

foregått en gradvis oppgradering over hele skipet, og det vil nok kreves betydelige investeringer over noen år skal vi klare å holde oss på dagens aktivitetsnivå.

Nå er det vaktskifte, og dagens høydepunkt - en deilig lunsj er i vente med påfølgende kvalitetstime.

John Ola Stensønes, kaptein