Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 6

[23.03.06]

Nydelig vær i dag også; litt mer vind og litt flere skyer, men likevel kjempeflott. Dårlige registreringer utenfor Vesterålen, lite bruk i sjøen og få fiskebåter å se. Nå ligger vi Nordvest av Vestvågøy og kan så vidt skimte Moskenesøy i det fjerne. Klokken 0700 i dag morges fikk vi samlet inn noen store, fine torsker som alle har blitt merket. Litt senere rev vi bunntrålen, så dermed måtte trålbasen samle mannskapet og begynne å bøte trålen. Dere skal derfor få lese litt om hvordan det er å være trålbas om bord på et forskningsfartøy.

Kathrine Michalsen, forsker

Livet som trålbas om bord i FF Johan Hjort

Jobben som trålbas om bord i et havforskningsfartøy er både interessant og variert. Trålbasens viktigste oppgaver er å sørge for at fiskeredskap og annet forskningsutstyr er i god stand, og at disse blir satt ut og brukt på en sikker og god måte. Trålbasen har sammen med kapteinen hovedansvaret for at trålutstyret blir brukt riktig, at ”Håndbok for vitenskapelig tråling” blir fulgt på tråldekk og at tråljournal blir korrekt ført slik at utsyret alltid er i tipp topp stand. På dette skreitoktet inngår trålbasen i en dekksbesetning og har som oppgave å sette ut og ta inn trålen, tilrettelegge fiskefangster til forskningsstaben og være behjelpelig med merking av levende torsk. I tillegg betjener vi utstyr for vannprøvetaking samt håver for prøvetaking av egg.  Innimellom alt dette må vi også ha tid til forefallende vedlikeholdsarbeid, reparere utstyr og sitte vakt på broa (utkikk).

For å ta prøver av bunnfisk bruker vi en Campelen 1800 reketrål som er på 72 meter i omkrets. Når det gjelder flytetrål så har vi to tråler som standard. Det er Harstadtrål på 320 meter i omkrets som blir mest benyttet til tråling etter småfisk. Den andre er en Åkratrål som er på 598 meter i omkrets. I tilegg har Havforskningsinstituttet en rekke andre tråler som er tilpasset hvert enkelt fartøy eller tokt. For å ”overvåke” trålen brukes det en rekke Scanmar-sensorer. De vanligste som blir brukt er vinkelsensor (på tråldørene), avstand/dybde (på tråldørene), symmetri/speed (på headlina), dybde (på headlina), tråløye (i taket), mengde (på trålposen).

Trålbasen inngår i et 2- vakt system der han sammen med tomatroser går 6 timer på og 6 timer fri (6-12 eller 12-6). Vi  har en avløsningsordning på fire uker om bord og tilsvarende tid fri.

Slik ble jeg trålbas

Trålbasen på dette toktet heter Asbjørn Aasen og jeg begynte å jobbe på Havforskningsinstituttet i 1988. Jeg har vært 14 år på FF Dr. Fritjof Nansen som går utenfor Afrika og fire år om bord på FF Johan Hjort. Før den tid var jeg seks år på ringnot/tråler. Jeg begynte som matros på dekk og har arbeidet meg opp i gradene og vært trålbas siden 1994. Trålbasen på dette toktet har også ansvar for at lærlingen (Lise) om bord får den undervisningen som er påkrevd. I begynnelsen gikk det en del tid med til å forklare arbeidsrutiner og hvordan ting skulle gjøres. Lise har vært veldig lærevillig og forstår fort hvordan ting fungerer. Nå fungerer hun som en fullverdig matros/fisker på dekk. Det er kjekt å se hvordan hun har utviklet seg og hvor flink hun har blitt. Tidligere har jeg hatt ansvaret for opplæring av namibiske kadetter innen kystvakt og fiskeri i Namibia. Det har gitt verdifull undervisningserfaring. Selv om jeg kunne tjent mer penger om bord i et kommersiellt fiskefartøy kunne jeg ikke tenkt meg å bytte jobb. Jobben som trålbas er ikke så vanskelig når man er så heldig å ha så mange dyktige arbeidskolleger sammen med seg. Som trålbas har jeg det fint på instituttet, med godt sosialt miljø, meningsfyllt arbeid og trygghet i hverdagen. En dag som i dag, med fint vær, mange fiskebåter, flott natur og mye fisk, ja da er det kjekt å være trålbas på Johan Hjort.

Asbjørn Aasen, trålbas