Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 19 - Så var det slutt for denne gang

Nå er den siste trålstasjonen tatt og den siste kurslinja gått, og vi holder på med å ta et temperatursnitt over Vestfjorden, på vei til Bodø, der toktet avsluttes i morgen. Vi vaskers og skurer båten. Fiskeprøverommet kommer til å stå ubrukt en stund så det er viktig at alle fiskerester blir fjernet. Matrosene spyler på dekk, forskningsteknikerne sjekker at alle data er oppdaterte og korrekte, vi lager utbredelseskart, og toktleder kjører beregninger, fyller ut skjema og skriver toktrapport.

Formålet med skreitoktet er å kartlegge geografisk fordeling av gytemoden torsk og å fremskaffe mål for antall fisk i hver aldersgruppe samt gjennomsnittslengde, vekt, kjønn og modningsgrad for hver aldersgruppe. Det blir utarbeidet mengdeindekser på grunnlag av akustiske målinger, samt arts - og størrelsessammensetningen i trålfangstene. Resultatene blir sendt til ICES og er med når bestandsanalysen av torskebestanden gjøres.

Et lite innblikk

Vi håper at vi med denne toktdagboken har klart å gi et lite innblikk i hvilke arbeidsoppgaver som blir utført i løpet av et vitenskapelig tokt, om livet om bord og ikke minst litt om livet i sjøen. I løpet av dette toktet har vi seilt rundt 2 700 nautiske mil, vi har artsbestemt 53 ulike arter, merket over 200 torsk (pluss kveite, steinbit, lomre og breiflabb). Vi har tatt genetiske prøver fra 8 stasjoner, spredt over et stort geografisk område med prøver fra over 700 individer. Alle blodprøver er nå analysert, og vi har målt temperatur og saltholdighet ved 325 ulike stasjoner. Verdier for hver meter, fra overflaten og helt ned til bunnen blir da lagret. Vi har lest alderen på 1055 torsk, 312 hyse og 322 sei. Tilsvarende antall mageprøver er tatt for de respektive artene. Høyeste alder på torsk og sei var 17 år, mens den for hyse var 16 år. Det kan nevnes at den eldste torsken nok var godt kjent i Lofoten-området. Øresteinene viste nemlig at den hadde gytt ti ganger før, men den ellevte skulle bli den siste. Flere av observasjonene våre tyder på at flere arter nå utvider utbredelsesmønsteret sitt nordover.

Sjelden fisk

Under Dag 1-3 i dagboken fortalte vi litt om stor havnål som er en ny art i nord. Vi har også fått flekket fløyfisk, krabbe, sjøkreps, stor hvitting (52 cm) og stor lyr (91 cm). Fløyfisk finnes i tropiske og tempererte områder, og utbredelsen stopper vanligvis ved Mørekysten. Taskekrabbe, lyr og hvitting er etter hvert blitt mer vanlige i nord, men så store eksemplarer som vi fikk i år er veldig sjeldne. Det sies blant annet at lyr sjelden blir over 75 cm. I dag trodde vi at vi hadde gjort en sensasjonell oppdagelse. Da fant vi noe som så ut som en blanding mellom hvitting og torsk og trodde kanskje det kunne være en Berlevågfisk, men ved nærmere inspeksjon ble vi enige om at dette nok var en hvitting med litt spesiell fargesjattering.


Bodø

Berlevågfisk er navnet på en sjelden torskefisk, som kan bli opptil 60 cm. Det er kun funnet et fåtall individer i Norge, de tre første ved Berlevåg i 1932, en ved Vardø 1957, en utenfor Troms 1972 og 11 individer i løpet av siste del av 90-tallet. Genetiske analyser gjort ved Havforskningsinstituttet og Fiskerihøgskolen i Tromsø viser at denne fisken har mye til felles med Alaskan pollack og man lurer på om noen individer kan ha vandret fra Beringhavet og inn i Barentshavet. Dette vil i så fall mest sannsynlig skje i varme år der også denne arten får en langt mer nordlig utbredelse enn i kalde år. Konklusjonen er likevel klar; ingen berlevågfisk - ingen sensasjon, denne gangen.

Mange tusen torskeegg

I løpet av toktet er ca. 2700 torskeegg på størrelse mellom 1,2-1,6 mm stadiebestemt og diametermålt. Fra samtlige 51 stasjoner foreligger det grafiske fremtillinger for eggenes stadiefrekvens og størrelsesfordeling. I tillegg er egg fra 123 stasjoner konservert på formalin og vil bli opparbeidet når vi kommer til land. Tidlige torskeeggstadier ble funnet på ”yttersiden” vest av Andøya, langs Eggakanten ved Røstbanken, Røst, Værøy, ved Henningsværstraumen, Svolvær, Hølla, utløpet av Austnesfjorden og midt i Austnesfjorden. Slike tidlige stadier av torskeegg tilsier at områdene hvor eggene er fanget er enten på eller i nærheten av en gyteplass.

Foto: Anders Thorsen, Havforskningsinstituttet.
Torskeegg klart for klekking.

Sene stadier av torskeegg ble funnet på yttersiden langs Eggakanten vest av Andøya til vest av  Vesterålen og vest av Røstbanken, samt rundt Røst, øst for Lofotodden og innerst i Austnesfjorden på 20 m dyp. Seine eggstadier betyr at eggene snart skal klekkes og at de har vært i drift bort fra klekkeområdet i ca. 10-18 dager. Klekketiden er temperaturavhengig, og høye temperaturer forkorter klekketiden betydelig i motsetning til lave temperaturer som medfører lenger klekkeporiode. Torskeegg fra yttersiden mot Røst er fanget i områder i kyststrømmen med temperaturer i 30 m på ca. 4 grader Celsius nær land og opp mot 7,3 grader Celsius på de ytterste stasjonene langs Eggakanten. Flest egg ble funnet ved Røst med 13 588 torskeegg per kvadratmeter.