Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 18 - Visste du at...

...kveita vi fikk i trålen har fått navnet Stein

I dag ønsket vi å få prøver av torsken som står på Henningsværstraumen. Klokken 1000 skal alle garn- og linebruk være oppe av sjøen og vi kan komme til med trålen vår på snurrevadfeltet, men da kommer også snurrevadflåten stimende ut for å sette. Vi klarte imidlertid å få oss et trålhal innimellom fiskebåtene. Det er utrolig spennende å stå på broa og se når snurrevadbåtene legger ut. Da er det kamp om den beste plassen, og av og til setter de over hverandre. Klokken 11:30 talte jeg 78 fiskebåter inne på Henningsværstraumen, så det kan ikke være så lett å være torsk. Med fantastisk flott vær, mye liv på sjøen og gode fiskeregistreringer, ja da er det ekstra kjekt å være havforsker! I fiskekaret på dekk ligger det en stor kveite (ca. 110 cm) og venter på meg. Den skal jeg merke med et rosa plastmerke, så dersom noen av dere fanger den må dere ta kontakt. Kveita heter forresten ”Stein” etter matrosen som fant den i trålen og puttet den i merkekaret.

Vi har allerede begynt å forberede oss på avslutningen av toktet, og i morgen skal jeg gi dere en liten oppsummering av det vi har gjort om bord i løpet av disse dagene.

...reka kan bli 10 år og skifter kjønn

Rekene kan bli ti år gamle. Reke er mest vanlig mellom 100-700 meters dyp, der den står nærmest bunnen om dagen og høyere i vannmassene om natten. Den har liten evne til egenbevegelse i horsisontal retning, men vil bli transportert med havstrømmene. I Barentshavet gyter reka i juni-oktober. Da legges eggene under buken på hunn-reka og de vil ikke klekkes før i mai-juni året etter. Reke begynner livet som hann og skifter kjønn når den har nådd en viss alder. I Barentshavet blir reka hunn tidligst etter 4 år, men alder ved kjønnsskifte øker med breddegraden og er rundt sju år i de nordligeste områdene.

...i områder med mye sel kan kveis være et stort problem

Kveis (Pseudoterranova decipiens) er en parasittisk rundorm (nematode) som finnes alle steder langs kysten vår der det finnes permanente kolonier av havert og/eller steinkobbe. Disse er de viktigste hovedverter for denne parasitten, men kveisen er avhengig av flere verter for å gå gjennom de forskjellige livsstadiene. I selen lever de voksne markene i magesekken, og hunnene produserer egg som forlater verten med avføringen. Eggene klekkes og larvene spises først av små bunnlevende krepsdyr. Disse spises igjen av fisk, og videre passeres larven fra fiskeslag til fiskeslag. Når infisert fisk spises av for eksempel havert, vil larven feste seg i magen og utvikles til siste larvestadium og deretter til voksent individ. Sjøpattedyr som spiser infisert fisk legger dermed grunnlaget for nye kveisgenerasjoner. Forekomsten av kveis i fiskekjøtt er svært varierende, fra helt fraværende til at store deler av fileten må kasseres. I områder langs kysten med mye sel kan kveis være et stort problem. Det er larvene i fisk som er det stadium i livssyklusen som er mest iøynefallende. Larvene til torskekveis "lever" i kjøttet til fisken. Fisken kan av den grunn virke uappetittlig og lite egnet som middagsmat. Mennesker er tilfeldige verter hvis man spiser rå eller ukokt fisk. Det rapporteres sjelden at mennesker har fått infeksjoner av torskekveis, og kveis kan ikke utvikles til voksne individer av parasitten i mennesker som i sel. Kveis i fiskefiletene reduserer fiskeproduktenes markedsverdi, og registrering og fjerning av kveis øker produksjonskostnadene.

...svarte prikker på fisken er en parasitt

Svartprikksyke er en annen parasitt (Cryptocotyle lingua). Denne har to mellomverter, nemlig vanlig stranssnegl og marin fisk. Svarte prikker på hud og hvite knuter på gjellene hos fisk er derfor et indikasjon på at fisken har holdt seg på grunt vann.