Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 17 - Skreiens vandring og matvaner

[03.04.06]
I går fikk vi besøk av fransk TV. De ville gjøre opptak av fisk og havforskning og ble med oss ut for å filme aktiviteten om bord i et forskningsfartøy. Opptakene skal sendes i en fransk versjon av Schrødingers katt, men det er visst sjanse for at NRK også vil vise programmet i løpet av høsten. Det blir jo litt spennende å se hvordan arbeidet vårt blir fremstilt av andre. Været var vi i alle fall heldige med, og de fikk også med seg mange flotte bilder av fjell, fiskebåter og livet på havet.

Skreiens matvaner

I løpet av dette toktet har vi sett at torskens mageinnhold har endret seg etterhevert som vi har kommet lenger sør. På Malangsgrunnen i nord var det mest øyepål og diverse bunndyr å finne i magene. Etterhvert ble innslag av fordøyd lodde og nyspist sild stadig større (utenfor Andenes og Bø). Utenfor Røst var magene derimot fulle av sildeegg. Flere hevder at skreien ikke spiser på vei til gytefeltet. Tror nok vi kan si at dette er noe som varierer fra år til år og at andelen tomme mager nok påvirkes av en rekke faktorer som fødetilgjengelighet, gytebestandens størrelse, torskens kondisjon osv. Line med agn har i allefall vært brukt til å fiske skrei med ”siden tidenes morgen” og skulle dermed i seg selv være en god indikasjon på at skreien er i stand til å spise på vei til gytefeltet. At appetitten avtar når gytetidspunktet nærmer seg, er derimot ikke så usannsynlig. Mange fiskere velger da også å gå over fra line til garn i løpet av lofotsesongen.

De mageprøvene som Havforskningsinstituttet har samlet fra toktene våre de siste årene i Lofoten, viser at opptil 70 % av magene til skrei er tomme, mens kysttorsken har litt lavere andel tomme mager. Tilsvarende undersøkelser i Barentshavet viser at bare 25 % av torsken har tomme mager. Vil du vite mer om hva som er torskens meny når den er i Barentshavet kan du lese det i artikkelen Ut fra mageprøvene kan vi se at torsk kan være en glupsk fisk. For eksempel hadde en torsk på 110 cm (13,8 kg og 12 år) spist en flekksteinbit på 45 cm i tillegg til 2 gapeflyndrer på henholdsvis 29 og 26 cm. Jeg har selv fanget torsk som har hatt en sei i magen som bare var 14 cm kortere enn torsken. Sporen til seien stod da ut av munnen til torsken, mens seiens hode var halvfordøyd nede i magesekken. For tiden tar Havforskningsinstituttet 5000 mageprøver av torsk i løpet av ett år, og dette har vi holdt på med siden 1984.

Vandring

Det som er litt spesielt i år er innslaget av fordøyd lodde i magene. Lodda har stått sjelden langt mot sørvest i år. Det kan synes som om torsken vandrer litt inn og ut av bankene på sin vei sørover, og at den spiser lodde ute på dypet og kommer inn mot grunnere vann hvor den forsyner seg av sild og øyepål. Slik vandring ut og inn av bankområdene mener jeg å kunne observere hos fisk som har vært merket med elektroniske merker. Nedenfor ser dere data fra en fisk som ble merket ved Bjørnøya i august og gjenfanget utenfor Røst i februar året etter. Torsken nærmet seg norskekysten i slutten av november og da startet den med store vertikale vandringer. Dypet den oppholder seg på varierer fra 518 til 14 meter, og i løpet av en time kan dypet variere med opptil 350 meter.

Går vi litt mer detaljert til verks finner vi at vandringene også varierer gjennom døgnet, der torsken står oppe i vannsøyla om kvelden og natten, mens den står dypest om dagen. Figuren nedenfor viser dypet der fisken har vært i løpet av januar. Det som er interessant er at torsken utfører døgnvandringer selv om sola ikke er over horisonten på denne tiden av året. I løpet av januar kommer sola stadig høyere på himmelen (tidspunkt for sol opp og sol ned er markert med stiplede linjer i figuren). Det ser da ut som om vandringen opp i vannsøylen henger nøye sammen med tidspunkt for soloppgang.