Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 15 - Hvorfor gyter skreien på Røstbanken?

[01.04.06]
Akustiske mengdemål av skreiens gytebestand viser at hovedvekten av skreien i år som foregående år står ved Røstbanken. Mesteparten av den gytemodne skreien som har vandret rundt 1000 km fra Barentshavet, har vært å finne på Røstbanken siden Havforskningsinstituttet på 80-tallet også begynte å dekke havområdene utenfor Røst. En vesentlig andel av torsken har likevel også vandret inn i Vestfjorden for å gyte, og det er bare de 3 siste årene at dette innsiget har vært nesten fraværende. Den siste årsklassen der en vesentlig del av torsken gytte i Vestfjorden, var 1990-årsklassen. Særlig i perioden 1996-1998 gav den gode fangster på Hølla og i Austnesfjorden.

Det kan være flere årsaker til at innsiget til Vestfjorden har vært så dårlig de siste årene. Blant annet kan varmere vann fremskynde modningsprosessen hos gytebestanden, noe som igjen gjør at torsken blir tidligere gyteklar og dermed ikke rekker å gå inn i Vestfjorden for å gyte. De foregående årene har vi også stilt spørsmål om den lave gjennomsnittsalderen på den gytemodne torsken kunne være en årsak til at det var så lite fisk i Vestfjorden. I tidligere tider da skreibestanden var betydelig større med en høyere gjennomsnittsalder, var det de eldste og største fiskene som tok seg frem helt innerst i Vestfjorden, og i noen tilfeller helt ned til Mørekysten for å gyte. Det var derfor ikke så usannsynlig at den stadig lavere gjennomsnittsalderen for den gytemodne torsken kunne føre til at torsken gytte før den nådde de tradisjonelle gyteområdene i Vestfjorden. I år har vi imidlertid sett et relativt stort innslag av eldre individer (9-10 år gamle) som gyter ved Røst. Store deler av gytebestanden står i år samlet i et relativt begrenset område og gyter samlet, over en begrenset tidsperiode. Riskospredningen forbundet med klekketidspunkt og fødetilgang blir dermed begrenset i forhold til år der gytingen foregår over et stort geografisk område og over en lang periode (se artsbeskrivelsen for mer informasjon). Det blir derfor ekstra spennende å se hvor sterk årsklassen fra årets gyting vil bli.

Det har i mange år vært snakk om at det eksisterer en sammenheng mellom temperaturforhold og gyteområde, og at torsken kun gyter i overgangslaget mellom 4-6 graders vann. Siden torsken nå står ved Røst og gyter i vann som har en temperatur som varierer mellom 7-8 grader Celsius, kan vi ikke lenger si at overgangslaget er en nødvendighet for at gyting skal kunne foregå. I beste fall gjelder denne sammehengen kun inne i Vestfjorden der temperatursjiktingen er mye større/klarere enn ute ved Røst. Fiskens gytemønster ser derimot ut til å være det samme i begge områder, der fisken letter seg fra bunnen og danner et slør oppe i sjøen hvor gytingen foregår (hvordan gyteatferden er skal vi beskrive litt mer detaljert senere). Det kan også være verdt å nevne at det i 1994 ble observert gyting i Henningsværstraumen ved temperaturer mellom 3-3,5 grader Celsius.

Det er fortsatt enighet om at for å forstå hvordan og hvorfor fiskens fordeling varierer må man vite hvordan fisken reagerer på endringer i omgivelsene og hvordan miljøet endrer seg over tid. Spesielt har vi diskutert variasjonen mellom gode og dårlige sesonger under Lofotfisket. Hovedårsaken til denne variasjonen er at størrelsen på gytebestanden og årsklassene varierer fra år til år. Tilgang på mat, klimaendringer og beskatningen av den arktiske torsken i Barentshavet er med på å bestemme årsklassens styrke og kanskje også endringene i skreiens gytevaner. Hva fremtiden vil bringe kan ikke forutsis. En oppvarming av havet har funnet sted, og dersom temperaturøkningen fortsetter, kan man ikke utelukke at disse endringene kan få varige følger for overlevelsen av egg og larver, og for skreiens vandringsmønster. 

Kathrine Michalsen og Knut Korsbrekke