Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 14 - Hvorfor til Lofoten for å gyte?

[31.03.06]
Vi har nå fått dekket området rundt Røst. Her er det fortsatt gode torskeregistreringer, men det ser ut som om fisken kan ha trukket seg litt lenger mot nordvest de siste dagene. Det er betydelig mer sildeegg i magene enn det som ble observert lenger nord, og det er et større innslag av tilnærmet utgytt torsk i fangstene.

De endelige mengdeberegningene er ikke klare, men som de to foregående årene ble de tetteste forekomstene registrert på Røstbanken og i området vest-sørvest av Røst/Skomvær. Foreløpige tall viser noe mindre skrei i den nordligste delen, mens det ble registrert noe mer skrei i den sørligste delen. Vi presiserer at de endelige tallene ikke er klare, og det er derfor ikke er mulig å sammenligne med fjoråret som helhet. Aldersgruppene 6-9 år (60-90 cm) er mest tallrik, mens det er få fisk over 10 år.

Hvorfor vandrer torsken til Lofoten og Vesterålen for å gyte?

Torsk gyter flere steder langs norskekysten, men områdene utenfor Lofoten og Vesterålen har opp gjennom tidene vært de viktigste. Her er kontinentalsokkelen på sitt smaleste, og varmt og næringsrikt atlanterhavsvann strømmer forbi, ikke så langt fra land. Sterke strømmer inne i Vestfjorden sørger for at egg og larver raskt blir transportert ut i disse vannmassene og frakter nye generasjoner av torsk nordover og inn i Barentshavet, samtidig som larvene har god tilgang til mat.

En torskelarve er ingen effektiv jeger, og kommer ikke maten (dyreplankton) nærmest seilende inn i munnen på fisken, sulter den i hjel. Vi kan derfor si at områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er optimale for overlevelse og vekst. Det kan også være verdt å merke seg at gjennomsnittlig vil bare ett eneste av en million gytte egg overleve og bli til en voksen fisk. Dette skyldes både naturlig dødelighet og at de blir fisket før de blir voksne. I morgen skal jeg skrive litt om hvorfor fisken enkelte år ser ut til å stoppe vandringene sine ved Røst.

Er det lurt å fiske torsken akkurat når den skal til å gyte?

Har vi en lav gytebestand, det vil si få voksne individer, er det viktig at vi lar fisken få lov til gyte og lar den være i fred. Har vi derimot en stor gytebestand som består av mange gamle individer, kan vi mennesker i større grad tillate oss å fiske når det passer oss. En hunnfisk kan produsere opp mot 15 millioner egg, og det vil ikke være nok mat i sjøen til at alle dissse kan overleve. Eggene vil selvfølgelig fungere som mat for andre organismer som lever i havet, men vi kan likevel si at konsekvensen av at vi fisker på denne tiden av året ikke vil være så stor som man skulle tro.

I tillegg er det slik at fisker vi torsken når den er på gytefeltet, får vi stor fisk, uten noe særlig innblanding av yngre individer, og vi får rogn og lever som også er høyt verdsatte produkter. Venter vi med å fiske torsken til den er om lag 7 år, vil hver enkelt fisk gi flere middager enn hvis vi fisker den før den er blitt gammel nok til å gyte.

Selv om vi har en stor gytebestand, må vi passe på at vi ikke fisker for mye. Derfor er fisket strengt regulert med kvoter som forteller hvor mye fisk vi kan ta ut uten at det er fare for en kraftig reduksjon i bestandens størrelse. I dag består gytebestanden av skrei av rundt 200 millioner individer, noe som vil sikre et godt langsiktig økonomisk utbytte av bestanden.

Toktleder Erik Berg og forsker Kathrine Michalsen