Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 13 - Hvordan teller vi fisk?

[30.03.06]
For to dager siden forklarte jeg hvorfor vi går langs fastlagte kurser i stedet for å ligge ved Røst sammen med resten av fiskeflåten. I dag skal jeg prøve å gå litt mer detaljert til verks og fortelle om hvordan vi teller fisk.

Bak tallene som sier noe om hvor stor en bestand er og hvor mye det er anbefalt å fiske for å sikre et langsiktig og bærekraftig uttak av en bestand, ligger en omfattende ”folketelling” i havet. Dette er en telling som viser hvordan bestanden er sammensatt av fisk i ulike aldersgrupper. En del informasjon får vi fra slike tokt som det vi er ute på nå, eller på økosystemtoktene våre som går henholdsvis om vinteren og om sommeren i Barentshavet. På et slikt tokt følger fartøyet fastlagte kurslinjer, mens ekkoloddet, natt og dag, sender lydsignaler ned i havet. Når lydsignalene treffer en fisk med svømmeblære blir lyden reflektert (kastet tilbake). Styrken og varigheten av ekkoet avhenger av hvilken type fisk det er, og hvor stor enkeltfisken eller fiskestimene er. For å være sikker på hvilken fiskeart ekkoloddet registrerer må vi med jevne mellomrom tråle. Fangsten blir sortert etter art, veid og lengdemålt. Disse opplysningene blir så brukt når vi senere skal tolke (gå gjennom og artsidentifisere) de akustiske signalene som ble registrert av ekkoloddet.

For å finne ut hvor mange torsk ekkoloddet har registrert, omregnes samlet ekkomengde til antall enkeltfisk av hver art. Da vet vi noe om hvor mange fisker i ulike lengde- og vektgrupper det var langs kurslinjene vi har gått. Hvor gamle de registrerte fiskene er finner vi ut ved å analysere årringene i øresteinene (se dag 7). Når vi vet hvor mye fisk det er langs kurslinjene, beregner vi antall fisk per arealenhet, f.eks. per kvadratnautisk mil. De høyeste akustiske verdiene vi har registrert så langt i år tilsvarer 9000 kvadratmeter svømmeblære per kvadratnautisk mil (SA=9000). Sier vi at fiskene i dette området var 90 cm og fordeler dem ut over en fotballbane, som er 8030 kvm (73 mx110 m), vil en slik integratorverdi tilsvare 1300 fisk per fotballbane. Det vil med andre ord stå en fisk per 6 m2. Bruker man en trål med en sveipebredde på 150 meter vil man få en fangst på 180 000 fisk i løpet av 1 times tauing. Til sammenlikning er tettheten av torsk i Lofoten opp til 1000 ganger høyere en gjennomsnittlig tetthet av torsk i Barentshavet  (der den er ca 1 tonn fisk per km2). Jeg vil i denne sammenhengen også nevne at vi i 1993 registrerte integratorverdier på over 20 000.