Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 11 - En stor del av gytebestanden står ved Røst

[28.03.06]
Så var det slutt på det fine været. Sol, ja, men sterk kuling gjør det vanskelig å jobbe (og å sove!). Jobbing foran pc-en må gjøres stående, eggtelling i lupe blir slitsomt, og jobbing i fiskeprøverommet blir enda tyngre. Stuerten har det heller ikke så kjekt, men tråle det gjør vi. Det gjør også to store russiske trålere. At fangsten vår stort sett bestod av øyepål, småsei og torsk ser ikke ut til å være noe problem for dem. Vi ligger nå vest for Værøy og regner med å jobbe oss ned mot Vesterdypet i løpet av kvelden og natta (se nytt kart).

Hvordan vet vi hvor mye fisk det er?
Nå er det kanskje noen som lurer på hvorfor vi er så opptatt av å gå langs fastlagte kurser, i stedet for å ligge ved Røst sammen med resten av fiskeflåten. Det er klart at den beste måten å fange fisk på er å være der fisken opptrer i høyest mulig konsentrasjoner. Da er det ikke vanskelig å få mye fisk. Ønsker man å få et helhetsbilde av hvor mye fisk som er i havet og sammenligne dette med tidligere år, er det nødvendig å dekke (undersøke) et stort havområde, også de områdene med lave fiskekonsentrasjoner.

For å illustrere dette kan vi anta at et område på 1000 kvadratnautiske mil inneholder 1000 tonn fisk. Et forskningsfartøy seiler gjennom området langs en kurslinje, og ekkoloddet om bord registrerer av og til mye fisk og av og til lite/ingen fisk. Vi får da informasjon om hvor mye fisk det er langs kurslinjene, men vet lite om mengden fisk utenfor kurslinjene. Vi har allikevel mange nok målepunkter til å kunne lage et fordelingskart over fisken i hele havområdet, og vi sier dermed indirekte også noe om hvordan fisken mest sannsynlig står mellom kurslinjene. Da kan vi beregne at vi har registrert f.eks. 1 tonn fisk per kvadratmil der båten har vært. På grunnlag av dissse målingene beregnes total fiskemengde i tonn; fisk/kvadratmil x 1000 kvadratmil, altså 1000 tonn fisk.

Mye av uenigheten mellom fisker og forsker, når det gjelder størrelsen på fiskebestanden, skyldes nettopp det at fiskerne synes det er rart at vi ikke er der det er mest fisk. Fiskerne søker til de stedene der fisken står konsentrert. Der får de inntrykk av at havet er fullt av fisk. Hvor blir det av forskerne? Vi må som sagt måle når sjansene for å bomme på mengden fisk er lavest mulig. Selv om en stor del (kanskje rundt 1/3) av gytebestanden ser ut til å stå ved Røst i år, så må også de omkringliggende områdene undersøkes, fisken telles og genetiske prøver tas.

Kathrine Michalsen, forsker