Hopp til hovedteksten
Utskriftsvennlig versjon

Dag 10 - Genetikk

[27.03.06]
I dag er det mannskapsskifte i Bodø, og vi bruker dagen på å få om bord nytt ustyr, lese otolitter (ørestein) og kjøre analyser. Utpå ettermiddagen legges kursen mot Værøy der vi starter opp de forhåndsbestemte kursene våre. I dag skal dere få vite mer om de genetiske analysene som blir gjort for å finne forskjell på kysttorsk og skrei.

Genetiske analyser

I mange år har vi ved Havforskningsinstituttet arbeidet med metoder for å studere blant annet torsk, både fra Barentshavet og langs vår langstrakte kyst. Et diskusjonstema har vært om skrei og kysttorsk er to ulike populasjoner som dermed må forvaltes forskjellig.

Otolitten har vært og er fortsatt den metoden som benyttes for kunne si om en torsk er en kysttorsk eller skrei. I dag finnes det imidlertid mange metoder for å kunne studere fiskens arvestoff eller deler av dette. For torsk benytter vi både mer tradisjonelle metoder som blodproteiner (hemoglobin) og muskelenzymer, og mer ”moderne” metoder som forskjellige DNA-analyser (mikrosatellitter og Pan I). Disse nye metodene kalles ofte med et fellesnavn for molekylære teknikker. Om bord på forskningsfartøyene er det i dag bare mulig å gjøre blod og muskelanalyser, og fordelingen av ulike hemoglobinvarianter har vist seg å være stabil gjennom de siste 40 år - det er stor forskjell mellom en gruppe med kysttorsk og en gruppe med skrei. Disse dataene stemmer godt overens med otolittdatene. Ulempen med metoden er at vi må ha en blodprøve – fisken bør ikke være bløgget, og av og til kan det være litt vanskelig å tolke resultatene, som det også er for otolitter.

Av de nye teknikkene har Pan I-systemet vist seg å være et robust og enkelt system som gir minst like god informasjon som hemoglobin. Bare en liten del vev (f.eks. en liten bit av en finne) er nok til å gjøre en Pan I-analyse. Utfordringen er å klare å isolere godt nok DNA fra denne finnebiten om bord i fartøyet uten noe stor eller spesiell utrustning. Dette er noe vi ved Havforskningsinstituttet arbeider med nå.

 

 

 

 

 

 

 



Prøve 1, 6, 9 og 10 er den typen Pan I vi finner i skrei, mens vi aldri finner Pan I-mønster av den typen som prøve 2, 3, 5, og 7 har i rene skreiprøver.

Molekylære teknikker er en av mange for å håndtere utfordringer i fiskeriforvaltningen, men disse verktøyene er mest effektive dersom de brukes i kombinasjon med andre metoder: merkedata, fysisk oseanografi, livshistorievariasjoner og økologisk modellering. Ved å kombinere genetisk informasjon med biologisk og økologisk kunnskap fra lange tidsserier, kan vi øke forståelsen av de faktorene som kontrollerer fordelingen av bestander eller individer i både tid og rom.

Geir Dale, forsker