Hopp til hovedteksten
JH_og_HH_i_Lyb_red_nett_16x9.jpg
Havforskningsinstituttet gjennomfører i disse dager to store forskningstokt i nord, økosystemtoktet i Barentshavet og Polhavstoktet. Før helgen lå forskningsfartøyene “Johan Hjort” (innerst) og “Helmer Hanssen” (ytterst) ved kai Longyearbyen før toktstart. “Johan Hjort” deltar på økoystemtoktet, mens “Helmer Hanssen” gjennomfører Polhavstoktet.
Foto: Elvar H. Hallfredsson
Utskriftsvennlig versjon

Tidlig høst i Arktis og toktet har startet

Årets Polhavstokt gjennomføres med forskningsfartøyet “Helmer Hanssen”. Vi gikk fra kai i Longyearbyen den 2. september og dagen etter startet vi på vår første stasjon. En «stasjon» er et punkt i havet hvor vi tar ulike prøver.

Årets tokt er det tredje i rekken og tilsvarende tokt ble gjennomført også i 2014 og 2015. Toktenes formål er å kartlegge og forstå økosystemet i områdene nord for Svalbard. For å få god dekning av dette området, har toktene i 2014, 2015 og 2016 hatt litt forskjellig dekningsområde. Årets tokt skal gå tvers over Jermakplatået og inn i de dypere havområdene øst for dette (se kart).

I tillegg til kartlegging skal vi på dette toktet også undersøke matforholdene for grønlandssel og hvilken tilstand / kondisjon selene er i.

 

planlagte_kurslinjer2016_red_nett_rgb.jpg

Kurslinjene forskningsfartøyet “Helmer Hanssen” skal følge i løpet av Polhavstoktet. De røde prikkene markerer såkalte stasjoner, steder hvor det skal tas ulike prøver. Noen av stasjonene er nye av året. Ved andre stasjoner ble det tatt prøver i løpet av de to foregående toktene i Polhavet.

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Måler DNA i vannet

På toktet undersøker vi en rekke fysiske, kjemiske og biologiske forhold som temperatur, saltinnhold, havstrømmer, næringssalter, plante- og dyreplankton, fisk, bunndyr, sjøpattedyr og sjøfugl. I tillegg måler vi havets pH for å finne surhetsgraden i havet, og det tas prøver av arter som antas spesielt sårbar for havforsuring dersom slike dras opp av havet.

Nytt av året er at vi også skal forsøke å kartlegge hvilke fiskearter som er i området ved hjelp av å måle rester av DNA i vannet.

Varmere vann i dypet

Arktis er et område med store endringer. For å kunne undersøke endringer fra år til år blir noen faste stasjoner tatt hvert år, og ekstra grundig. En av disse stasjonene ligger i Atlanterhavsstrømmen på skråningen utenfor Isfjorden. Denne Atlanterhavsstrømmen er en viktig varmekilde for havet i dette området. Temperaturmålingene fra denne strømmen viser at vannet nede i dypet er mer enn 0,5oC varmere enn de to forrige årene. Det er altså ingen tegn til avkjøling i de dypere vannlagene.

Nær overflaten er havtemperaturene lavere, og over havoverflaten er det både kaldt og surt; stiv kuling og 4oC. Det er tidlig høst i Arktis og avkjølingen mot vinter er allerede begynt.

Nå er vi på veg nordover mot iskanten.

Dette kapitlet i toktdagboka er også publisert på forskning.no.

 

Kontaktpersoner

Randi Ingvaldsen
951 29 885
Gunnar Sætra
916 11 414