Hopp til hovedteksten

Toktdagbok 2016

Publisert: 06.09.2016 - Oppdatert: 07.09.2016
JH_og_HH_i_Lyb_red_nett_16x9.jpg

Tidlig høst i Arktis og toktet har startet

Årets Polhavstokt gjennomføres med forskningsfartøyet “Helmer Hanssen”. Vi gikk fra kai i Longyearbyen den 2. september og dagen etter startet vi på vår første stasjon. En «stasjon» er et punkt i havet hvor vi tar ulike prøver.

Publisert: 07.09.2016
polhavstoktet_kart.jpg

Første trålhal og spente forskarar

Toktdagbok: Etter mange tokt og etter å ha vore med på å ta om bord fangsten etter tusenvis av trålhal, skulle ein tru at interessa minka mellom forskarane, men nei – då første trålhalet kom opp var det tett med hjelmkledde forskarar på dekk for å sjå kva som var i trålposen denne gongen.

Publisert: 09.09.2016 - Oppdatert: 10.09.2016
kart_til_tokt.jpg

Det mesopelagiske vasslaget – ei lite kjend verd

Toktdagbok: Vasslaget på djup mellom 200 og 1000 meter kallast det mesopelagiske laget. Verken ved kysten eller ute på det opne havet er det særleg mange kommersielle fiskeartar som held til her; enten held fisken seg i dei øvre vasslaga, som sild og makrell, eller dei held seg ved botnen der djupet er mindre enn 600-700 m, som torsk og hyse.

Publisert: 10.09.2016
Iskant_red.jpg

Mye lys og lite varme

Toktdagbok: En viktig del av årets Polhavstokt er å ta prøver av grønlandssel. En opplagt utfordring med dette er at vi må finne grønlandsselen.

Publisert: 13.09.2016
Haakjerringkjeft_-nett.jpg

Håkjerringa: the beauty and the beast

Toktdagbok: Når ein får noko i trålen som er 280 kg tungt, 3,3 meter langt og kanskje 100 år gamalt, då kan det ikkje vera mykje anna ein ei håkjerring.

Publisert: 14.09.2016
Sel_pa_dekk_16x9.jpg

Sel og hval i Polhavet

Toktdagbok: Polhavet er et viktig leveområde for både sel og hval. Noen arter holder til her året rundt (f. eks. ringsel og grønlandshval), mens andre bare er sommergjester som benytter seg av områdets intense biologiske produksjon som gir mye god mat. Sommergjestene omfatter arter som grønlandssel og bardehvalene vågehval, finnhval og blåhval.

Publisert: 15.09.2016
plankton_fangst_16x9.jpg

Mer plankton i Arktis

Planteplankton har solskinn og karbondioksid (CO2) som «føde» og blir spist av dyreplankton. I neste omgang kanaliseres solas livgivende energi til fisk, hval og sjøfugl.

Publisert: 16.09.2016
ismake03_Foto_EirikGronningsaeter_16x9.jpg

Tre elleville observasjoner

Toktdagbok: En måke er en måke. Det sier i hvert fall styrmannen på forskningsskipet vårt. Verden er nok litt mer mangfoldig enn som så. Det finnes faktisk minst 17 forskjellige hekkende måkearter i Europa – enda flere om man tar med de som kun er på besøk nå og da.

Publisert: 04.10.2016
HH_i_solnedgang.jpg

Interessante funn klare for analyse

Toktdagbok: 16. september hadde vi fast grunn under føttene for første gang på to uker. Da var årets Polhavstokt over. 19 forskere hadde kartlagt økosystemet ”fra fysikk til hval” i området vest og nord av Svalbard. Toktet var det tredje i rekken, og dataene skal brukes til å analysere sammenhenger i økosystemet.