Hopp til hovedteksten
Sol_og_is.jpg
Arktis er spesielt følsom for havforsuring.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Havforsuring lite studert i Arktis

Arktis er spesielt følsom for havforsuring på grunn av den spesifikke kjemien og det kalde vannet i Polhavet. Sammen med de klimaendringer som skjer, kan havforsuring være en ytterligere belastning for økosystemet. Det kan få konsekvenser for livet i de nordlige havområdene.  

I Arktis er havforsuringstilstanden relativt sett lite studert sammenlignet med andre verdenshav.  På årets tokt samler vi inn vannprøver for å analysere parametre (målestørrelser) som brukes for å studere havforsuringstilstanden. Disse vannprøvene analyseres direkte om bord. På den måten får vi viktig informasjon om havforsuringstilstanden og dens variasjoner i denne delen av Arktis. Fjorårets tokt gav informasjon om at det kalde vannet lengst i nord har de laveste pH verdiene. Siden det er kaldt, kan det også være det vannet som er mest følsomt for videre havforsuring med CO2-opptak fra luften. Vi fant også stor variasjon mellom overflaten og dypet. For å se langtidsendringer må vi ha lengre tidsserier.

På utkikk etter effekter

Siden vi har masse utstyr for å studere alle mulige organismer i ulike deler av havet med biologisk ekspertise ombord, er vi spesielt på utkikk etter arter hvor effekter av havforsuring vises. Ett dyr som fått mye oppmerksomhet er den lille vingesneglen flueåte (Limacina helicina) som danner et vakkert spiralformet skall av aragonitt, kalktypen som først oppløses ved lav pH eller høyt karbondioksidinnhold. Den har også store vinger og «flyr» opp og ned i vannet for å spise, men også for å unngå å bli mat. Enn så lenge har vi ikke fått tak i noen av disse i de ulike nettene vi bruker, men den lever først og fremst i kaldt arktisk vann og vi forventer å finne den lenger nord.

Lavest pH

Som nevnt over har det polare vannet lavest pH og kan dermed være mest utsatt for videre havforsuring. Det betyr at flueåta lever i vann som allerede er spesielt utsatt for videre havforsuring. Hvis vi finner dem, samler vi dem og analyserer f.eks tykkelsen på skallet og porøsiteten med sofistikerte instrumenter. På den måten får vi både kjemisk informasjon, forekomst av art og kvalitet på skallet i dette området. Det sammenligner vi med tilsvarende informasjon fra andre deler av verden.

Kontaktpersoner

Melissa Chierici
900 54 479