Hopp til hovedteksten
Blaakval.jpg
Havforskerne har sett mye blåhval i løpet av toktet med "Helmer Hanssen".
Foto: Christian Irgens
Utskriftsvennlig versjon

Hval, sel, sjøfugl og isbjørn

På vår vei gjennom isen har vi sett mye hval. Spesielt blåhvalen, den største av dem alle og som kan bli inntil 30 m lang, er det mye av i år. På de åtte dagene vi nå har vært ute har det blir registrert hele 25 eksemplarer av denne kjempen. Dessuten har vi så langt (per 26. aug) observert 15 vågehval, 17 finnhval, tre knølhval, én spermhval og 52 kvitnos.

Vi har også sett en del sel, deriblant en med tydelige tegn på et ublidt møte med isbjørn, men dog fremdeles med livet i behold. Her er også et rikt fugleliv som vi har sett mye av, inkludert den sjeldne og helt hvite ismåken. Og vi har observert isbjørn, både en binne med to årsgamle unger og en hann. Den utrydningstruede grønlandshvalen som også skal finnes i dette området, har vi imidlertid ikke sett noe til enda. Men vi har enda tolv dager igjen av toktet, så det er ennå håp.

Plankton

Det generelle bildet fra planktonundersøkelsene så langt er at det er stor variasjon mellom stasjoner. Det er mest planteplankton i de øverste 20 meterne, og betydelig mer i atlantiske vannmasser enn i arktiske. Noen steder er det så mye planteplankton at håvene klogges (maskene tettes igjen av planktonet), mens andre steder er det lite.

Når det gjelder dyreplankton har vi samlet Calanus finmarchicus (raudåte) og ishavsåtene Calanus glacialis og Calanus hyberboreus, i tillegg til krill og amfipoder. Ved isen finner vi mye amfipoder og i en del områder finner vi mye krill. Ofte er det mye hval i disse områdene.

Effekter av tråling

Som en del av det femårige prosjektet skal vi vurdere effekter av menneskelig påvirkning på økosystemet. Én av tingene vi vil undersøke nå, er effekten av bunntråling på bunnfauna i Arktis. Vi går nå inn og gjør undersøkelser i Hinlopen, hvor det er mye reketråling, og Vidjefjorden, hvor det er lite trålaktivitet.

Videre aktivitet

Isforholdene er svært vanskelige, og isgrensen ligger omtrent i skråningen mellom det nordlige Barentshavet og Polhavet. Dessuten er isen tett med få åpne råker. Dette gjør det vanskelig å komme ut i selve Polhavet der toktet egentlig skulle foregå. Dessuten betyr det at selv om vi kommer ut der, kan vi ikke tråle. Våre planer for videre aktivitet dersom isen ikke åpner seg mer, er en mer detaljert kartlegging av sokkelen nord av Svalbard. Dette vil gi en mulighet til å studere prosesser viktig for det marine liv i Arktis og dessuten utveksling mellom det dype Polhavet og det grunnere shelfområdet i sør.

Kontaktpersoner

Randi Ingvaldsen
951 29 885
Gunnar Sætra
916 11 414