Hopp til hovedteksten
Toktkart_190814_lite.jpg
Det markerte området viser det planlagte dekningsområdet for toktet.
Utskriftsvennlig versjon

Framstredet er nøkkelen til Polhavet

Området vest av Svalbard heter Framstredet, og det er i dette området hovedinnstrømmingen av varmt Atlanterhavsvann fra Norskehavet til Polhavet finner sted. Denne innstrømmingen fører med seg varme, fiskelarver og plankton til Polhavet. For å forstå hvilke endringer som kan finne sted i Polhavet er det derfor viktig å vite hvordan forholdene er i Framstredet.

Vi startet toktet like utenfor Isfjorden med en såkalt prosesstudiestasjon (på 78 grader nord og 9 grader og 28 minutter øst). På en slik stasjon tar vi omfattende prøver av ”alt”; vi måler saltholdighet, temperatur, strøm, fluorescens, oksygen, klorofyll og næringssalter i vannet ved hjelp av måleinstrumenter og vannprøver. Vi måler også mengden planteplankton (alger) og mengde og artssammensetning av dyreplankton med ulike nett.  Vi tauer opp gjennom vannet eller etter båten, vi tråler etter fisk i både vannmassene og ved bunn, og vi undersøker bunnfaunaen ved hjelp av bunntrål, bomtrål og grabb. Vi tar mageprøver for å vite hva fisken spiser og isotopanalyser for å vite hva andre organsimer spiser. På denne stasjonen fant vi mye uer og torsk. Vi fant også en del blåkveite, steinbit og reker. Dessuten var det en noe kolmule, en art som vi for øvrig har observert også nord for Svalbard.

I skråningen

Senere har vi tatt en prosessstudiestasjon i skråningen nordøst av Svalbard, like nord for innløpet til Hinlopen (80o24’N, 15o21’Ø). Samme undersøkelser som over ble gjennomført her. På denne stasjonen var det lite pelagisk fisk, men en god del krill og amfipoder i vannsøylen. Dessuten ble det observert veldig mye hval i området; bare på prosessstasjonen ble det observert hele 17 blåhvaler! Som en kuriositet kan det også nevnes at vi på denne stasjonen fikk en nesten tre meter lang håkjerring i bunntrålen. Håkjerringen ble raskt lempet på havet igjen og har det forhåpentligvis etter forholdene bra.

 

HH_i_is_baug_nett.jpg

Forskningsfartøyet "Helmer Hanssen" har møtt på is under toktet.

Foto: Thomas Wenneck

 

Ut i Framstredet

Etter første prosesstudiestasjon tok vi et såkalt snitt fra skråningen av Svalbard og rett vestover langs 79o40’ N. Dette snittet krysser den varme Atlanterhavsstrømmen som ligger langs skråningen og dekker også kaldere vannmasser i de dypere delene av Framstredet. Dette gav oss muligheten til å studere det marine livet også i dyphavet ved inngangen til Polhavet. Vi gikk så langt vest vi kom før vi traff på isen som ligger øst av Grønland (vel 5o20’Ø). I tillegg til miljø- og planktonundersøkelser tok vi pelagiske tråler og bunntråler ned til 1000 meters dyp.

Bunntrålundersøkelsene viste at torsk var den dominerende fiskearten ned til vel 500 meters dyp. På større dyp enn dette dominerte blåkveite, men det ble funnet torsk på alle stasjoner. Trålfangstene viste også (som ventet) en gradvis nedgang av fangster av både fisk og bentos når vi beveget oss utover skråningen mot dypere og kaldere vann.

De pelagiske trålene og de akustiske registreringene på snittet viste en del fiskeyngel (0-gruppe) og plankton i de øverste 40 - 50 meterne, spesielt i østlig del av snittet. I tillegg viste de et mesopelagisk lag av fisk og plankton på mellom 300 og 450 meters dyp. Det mesopelagiske laget var dominert av fisk i øst og plankton i vest.

Kontaktpersoner

Randi Ingvaldsen
951 29 885
Gunnar Sætra
916 11 414