Hopp til hovedteksten
Tanglopper_etc..jpg
Tanglopper og reker fra brattlia vest for Svalbard.
Foto: Lis L. Jørgensen
Utskriftsvennlig versjon

Den marine brattlia vest for Svalbard

Toktet vårt observerer livet på havoverflaten (fugl og sjøpattedyr), men vi undersøker også livet i vannsøylen (plankton, maneter, fisk) og videre helt ned på bunnen (bentos og fisk).

På vei nordover fra Longyearbyen tok vi et blikk på bunnen som skrår ned fra sokkelen på vestsiden av Svalbard. På 300 meter, hvor temperaturen er på tre grader i den varmeste delen av året, så vi først store Geodia svamper (kålrabisvamper), velkjent fra Tromsøflaket, vest og nord for Svalbard og videre østover til Frans Josefs Land. Avskydd av fiskerne, men elsket av alle bunndyr som liker seg på og mellom svamper. Geodia var ikke aleine, men delte havbunnen med et dryss av andre svamparter. Noe er på vei til Bergen for nærmere artsbestemmelse, utført av en av Norges beste svampeeksperter, mens noe skal inn i arkivene hos Marbank i Tromsø for bioprospektering. Mellom svampene sto dyphavsreken (Pandalus borealis) og sandreker. Vi fant også kameleonslangestjerner som hadde foldet sine fem lange armer inn i sprekker, på stein eller rundt gjenstander på havbunnen.

Medusahodet_fanget_paa_800_m_nett.jpg

Medusahodet dominerer faunaen på 800 meters dyp.

Foto: Lis L. Jørgensen

Store havedderkopper

Dypere nede, på 500 meter, hvor temperaturen hadde falt til 2,4 grader, var bunnen spekket med dyphavsreker. Svamper i alle former vokste rundt rekene, kameleonslangestjernene og sjøanemonene.

Enda dypere, på 800 meter, og med temperaturer tett på null grader, forandret bunnsamfunnet seg drastisk. Medusahodet dominerte faunaen. Denne slangestjernen forgreiner armene sine så mye at den kan ha opptil 5000 armspisser. Det betyr at dette dypet har godt med strøm som kan føre mat (bl.a. krill) frem til spindelen av armer, slik at medusahodet fanger og fører maten til munnen. Mellom medusahoder, over én meter lange sjøpenner med en manet i enden (Dypvannssjøfjær/Umbellula encrinus), 10–20 centimeter høye kjøttetende svamper med bobler (Chondrocladia gigantea) og havedderkopper store som en mannehånd, svømte en knallrød glassreke, blekkspruter, og den store sandreken Sclerocrangon ferox.

Sjoestjerner_6_arter_red.jpg

Det finnes mage arter av sjøstjerne ved Svalbard. Her er seks av dem.

Foto: Lis L. Jørgensen

Nyttig ekstrainformasjon

Aller dypest, på 1000 meter, hvor temperaturen var under 0 grader, lå store blekkhvite sjøstjerner (Bathybiaster vexillifer) på havbunnen, medusahoder satt på kanter og på stein, mens en stor brun sjøpølse (Molpadia borealis) lå i sedimentet. Disse dyrene dominerte fangsten vi gjorde med bunntrålen. Dette redskapet bruker Havforskningsinstituttet hvert år i hele Barentshavet som en del av sine beregninger av hvor store fiskebestandene er. Bunndyrene gir viktig og nyttig ekstrainformasjon i tillegg til fiskefangsten om både artsmangfold, dominerende bunndyr, og om sårbarhet overfor menneskeskapte og miljømessige påvirkninger.

Kontaktpersoner