Hopp til hovedteksten
Helmer_Hanssen_skraa_bakfra_nett.jpg
I høst har det ligget store mengder is i farvannene nord for Svalbard. Det trenger ikke bety at havet er kaldt.
Foto: Thomas Wenneck
Utskriftsvennlig versjon

Islagt hav trenger ikke være kaldt

Mye is på havoverflaten trenger ikke bety at det er kaldt hav. Nord for Svalbard så vi is og smeltevann på havflaten, mens vi målte sju varmegrader på 30 meters dyp. Under det første toktet i prosjektet SI-Arktis var torsken den fiskearten som ble fanget flest steder. Mellom de isfrie områdene i Framstredet og de isdekkete områdene nord av Svalbard var det tydelige forskjeller i arter og mengde plankton, fisk og sjøpattedyr.

Prosjektet SI-Arktis har som formål å kartlegge og forstå hvordan det marine økosystemet i Polhavet er, og dette var også hensikten med toktet som gikk med FF ”Helmer Hanssen” 19. august–7. september 2014.

Toktet dekket områdene vest av Svalbard (Framstredet) og nord av Svalbard (Polhavet) (se figur 1). Deler av toktet gikk i åpent vann og deler av det i isdekkete farvann. Underveis kartla vi oseanografi (temperatur, saltholdighet og havstrømmer), planteplankton og dyreplankton, fisk, bunndyr, hval, sel og fugl. Vi samlet inn store mengder data og prøver som nå skal analyseres og opparbeides.

 

Dekningsomraade_SI-Arktis.jpg

Figur 1. Dekningsområde og stasjoner tatt på SI_ARCTIC toktet.

Isforhold

Isforholdene denne sommeren skapte vanskeligheter for toktet. I hele Arktis var iskonsentrasjonen i august–september under langtidsgjennomsnittet (1981–2010), bortsett fra nord og øst av Svalbard hvor toktet gikk. I dette området var det mye mer is enn vanlig. Årsaken er at det har vært nordavind store deler av sommeren, og dette har både ført mye is inn i området og gitt lavere lufttemperaturer.

 

Temperatur i havet

Til tross for mye is holdt atlanterhavsvannet svært høye temperaturer. Både i Framstredet (rundt 79 grader og 40 minutter nordlig bredde) og på skråningen nord av Svalbard (80o45’N og 14oØ) målte vi maksimumstemperaturer nesten sju varmegrader (celsius) i kjernen av Atlanterhavsstrømmen. I Framstredet ble de høyeste temperaturene målt i overflaten. På skråningen nord av Svalbard var atlanterhavsvannet dekket av is og et tynt overflatelag av smeltevann (alternativt: kaldt og ferskt vann som kommer fra at is som føres sørover med nordavinden smelter). Overflatevannet holdt nær 0 oC, men allerede på 30 meters dyp var det altså temperaturer nær opp mot 7 oC. Isen smelter raskt dersom det varme atlanterhavsvannet kommer i kontakt med den, og det er derfor disse områdene stort sett har vært isfrie de siste årene. I år har imidlertid den vedvarende nordavinden ført stadig ny is inn i området slik at det blir isdekket til tross for høye temperaturer i atlanterhavsvannet.

Fisk

De største fangstene av fisk ble tatt på sokkelen og skråningen på 200–500 meters dyp. Jo dypere havet var, jo mer falt temperaturene. Da ble fangstene mindre og artssammensetningen endret seg. Den fiskearten som ble fanget på flest stasjoner, var torsk. Torsken ble funnet både nær bunnen og lenger oppe i vannsøylen, både på sokkelen/skråningen og over dypere hav nær skråningen (figur 2), og både i isfrie og isdekkete områder. 

Torskefangster.jpg

Figur 2. Fangstrater av torsk i trålhal med pelagisk (blå) og bunn (rød) trål.

Mesopelagisk lag

Både i Framstredet og nord av Svalbard viste akustiske registreringer av et tydelig mesopelagisk lag (fisk og andre organismer i det midtre vannlaget) på mellom 300 og 450 meters dyp (vist i figur 3 for Framstredet). Trålingen viste at det mesopelagiske laget bestod av fisk (torsk, lodde, uer, blåkveite o.a.) og en kombinasjon av plankton og småfisk. Et interessant resultat var at i Framstredet endret laget karakter fra å være dominert av fisk i øst (fra skråningen og omtrent to tredjedeler av snittet), til å være dominert av plankton i vestlig del av det området vi dekket. Den relativt tydelige endringen mellom disse to delene synes å være knyttet til overgang fra varme atlantiske vannmasser til kaldere polare og dype vannmasser.

Mesopelagisk_lag.jpg

Figur 3. Akustiske verdier (Sa-verdier) fra de øverste 1000 metrene i det nordlige Framstredet viser et mesopelagisk lag I 300–450 meters dyp. Snittet krysser skråningen på 79o40’N og går fra skråningen (til høyre i figuren) og utover i det dypere Framstredet (til venstre i figuren).

Framstredet vs området nord av Svalbard

Snittene vi tok viste en del interessante forskjeller mellom det for det meste isfrie østlige Framstredet og det delvis isdekkede området nord av Svalbard. I det østlige Framstredet var det en tydelig andel fisk til stede både nær bunn og i det mesopelagiske laget, og det var lite hval. I området nord av Svalbard derimot, var det mesopelagiske laget dominert av plankton. Der fant vi også mer varmekjære arter som vanligvis observeres lenger sør. I dette området observerte vi dessuten en god del hval som sannsynligvis beitet på de gode forekomstene av dyreplankton.

Kontaktpersoner

Randi Ingvaldsen
951 29 885