Hopp til hovedteksten
CTD
CTD er en sonde som måler konduktivitet, temperatur og trykk med stor nøyaktighet fra havoverflaten til bunnen.
Utskriftsvennlig versjon

Temperatur – mot normalt?

Større transport av arktisk vann inn i Norskehavet medførte kaldere vann i de vestlige områdene i år sammenlignet med i fjor. I de sørvestlige områdene er det opptil 1,5 grader kaldere vann i 100 meters dyp sammenlignet med i fjor.
 

Temperaturforholdene i Norskehavet har stor betydning for utbredelsen av forskjellige dyreplankton og pelagiske fiskearter. Dyreplanktonartene lever under forskjellige fysiske forhold og derfor påvirker utbredelsen av de ulike vannmassene også mattilbudet til de pelagiske fiskeartene.  

Varmere eller kaldere?

Om det blir varmere eller kaldere er avhengig av flere faktorer: Temperaturen på det innstrømmende atlantiske vannet til Norskehavet, varmeflukser fra hav og atmosfære og styrken til de forskjellige havstrømmene som transporterer vann med forskjellige temperaturer.

De forskjellige vannmassene bestemmes hovedsaklig av temperatur og saltholdighet. Det viktigste utstyret vi har for å måle disse parametrene er CTD-sonden (”Conductivity, Temperature, Depth”). CTD-sonden måler konduktivitet (elektrisk ledningsevne), temperatur og trykk, og med disse parametrene kan saltholdighet, dyp i meter, tetthet, lydhastighet etc. bestemmes.

På økosystemtoktene i Norskehavet tar man en CTD-stasjon omtrent hver 60 nautiske mil, og på hver stasjon senkes CTD-sonden ned til 1000 m dyp, der trykk, temperatur og saltholdighet måles på vei ned.

Større utbredelse av arktisk vann

Det kalde vannet i det sørvestlige Norskehavet skyldes transport av arktisk vann fra Øst-Islandsstrømmen og inn i Norskehavet. Styrken på denne strømmen varierer fra år til år, noe som sees på de årlige temperaturkartene fra økosystemtoktene.

Temperatur

Temperatur (oC) i 100 meters dyp. 

Endring temperatur

Endring i temperatur (oC) fra i fjor til i år, i 100 meters dyp.

En sammenligning mellom årets og fjorårets observasjoner viser store forskjeller i utbredelsen av arktisk vann. I de vestlige og spesielt i de sørlige områdene er vannet mye kaldere i år enn i fjor. De største forskjellene er opptil 1,5 grader. I det innstrømmende atlanterhavsvannet langs eggakanten er derimot temperaturen tilsvarende som i fjor med unntak over Vøringplatået, der varmere vann er observert.

Tilsvarende mønster , med større utbredelse av arktisk vann, er også observert i de dypere vannlag. Nær overflaten er det derimot store områder med høyere temperaturer enn i fjor. Temperaturen her er opptil en grad høyere, noe som skyldes det varme været i april.

Mot normalt?

Det er observert høye temperaturer i våre havområder det siste tiåret. Dette skyldes hovedsaklig endringer i havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Siden midten av 1990-tallet har varmere og saltere vann fra østlige Nord-Atlanteren strømmet inn i Norskehavet.

De siste årene er det derimot blitt observert litt lavere temperaturer i det innstrømmende atlanterhavsvannet, men fortsatt over det normale, og det skal bli interessant å følge temperaturutviklingen de neste årene.


 

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner