Kolmule (Micromesistius poutassou) er en liten torskefisk som hovedsakelig holder til i Nordøst-Atlanteren og i Middelhavet. Kolmule er historisk en av de mest tallrike fiskeartene i de midterste vannlagene i Nordøst-Atlanteren.
100 fisker fra fangsten blir valgt ut tilfeldig til bruk for prøvetaking av ymse slag.
Foto: Jan de LangeKolmuletråling i dypet
Arten er mest vanlig på 100–600 meters dyp, men den kan også svømme nær overflaten deler av døgnet og nær bunnen på grunt vann. Kolmule er observert så dypt som 900 meter.
På toktet tråler vi ofte i dypet for å få bekreftet om det er kolmule vi ser på ekkoloddet eller om det er en blanding av kolmule og annen fisk som sild eller uer. Overflatehalet natt til 1. mai inneholdt kolmule - både ung og eldre - sammen med sild og makrell. Vanligvis ser vi den eldre kolmulen på 300-400 meters dyp i Norskehavet.
Lengde, vekt, kjønn og modning
Etter at kolmulen er fanget i trålen starter arbeidet med å ta prøver av fisken. Vi ønsker å få så mye informasjon som mulig fra prøven, men vi kan ikke ta prøver av all fisken i et trålhal da det kan være tusenvis av fisk til tider. Derfor trekker vi ut 100 fisk så tilfeldig som mulig og disse representerer da hele fangsten.
Det første vi gjør er å måle lengden og vekten av fisken. Deretter blir den åpnet opp og vi bestemmer kjønnet og i hvilket modningsstadium den er. Det er viktig å vite noe om fiskens modning fordi det er kun den fisken som er moden som blir inkludert når gytebestanden skal beregnes.
Bare de modne kolmulene teller med i gytebestanden, og forskerne må åpne fisken for å finne modningsgraden. Kolmula på bildet er gytende.
Foto: Jan de LangeHva har kolmulen spist?
Det noteres om fisken har mye eller lite mat i magen og om den har parasitter på leveren eller andre steder. Kolmulen spiser for det meste krepsdyr som krill og amfipoder. Stor kolmule spiser gjerne småfisk, inkludert ung kolmule.
Det hender at kolmulen må konkurrere om maten med sild og makrell. Noe som man tydelig ser når man kan fange alle disse artene i det samme trålhalet.
Og hvor gammel er den?
Så gjenstår det bare å bestemme fiskens alder og dette er kanskje den viktigste jobben. Fiskens øresteiner (otolitter) har tidligere blitt kalt fiskens ferdsskriver fordi der lagres informasjon om hvor gammel den er og hvor mye den har vokst. Øresteinene blir tatt ut fra hodet og man kan da lese antall årringer for å bestemme fiskens alder.
Informasjonen fra aldersbestemmingen settes sammen med dataene vi får fra ekkoloddet (se toktdagbok 2. mai) og vi kan beregne hvor mye kolmule det er av hver årsklasse.
Fra "G.O. Sars" observeres en havsule i stup. Vakkert vær har gjort at toktet så langt har gått etter planen.
Foto: Jan de LangeHeldig med været
Den første uken av toktet er nå gjennomført og det meste har gått etter de oppsatte planene. Dette er takket være et fantastisk vær med lite vind som har gitt svært gode forhold for de undersøkelsene vi har utført så langt.
Vi er nå på vei inn mot Norskekysten igjen etter en lengre avstikker inn i Færøyenes økonomiske sone. Der har akustikk og prøvetaking av fisk og plankton hatt hovedfokus.
De neste dagene skal vi bevege oss nordover fra Halten mot Røst. På veien skal vi ta prøver fra fem forskjellige steder i forbindelse med toktets forurensningsundersøkelser
