Hopp til hovedteksten
Norskehavet
Biodiversiteten i Norskehavet er relativt lav, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. (Illustrasjon : Arild Sæther)  
Utskriftsvennlig versjon

Internasjonalt i Norskehavet

I dag starter ”G. O. Sars” på årets økosystemtokt i Norskehavet. Norskehavet er et viktig beiteområde for noen av våre største bestander av pelagisk fisk som norsk vårgytende sild, makrell og kolmule. Det er knyttet stor spenning til årets tokt både når det gjelder størrelsen på sildebestanden og mengden plankton i Norskehavet.

Av toktkoordinator Erling Kåre Stenevik

Flere nasjoner grenser til Norskehavet og deler de pelagiske bestandene som beiter der. Det er derfor en felles innsats fra disse nasjonene som hvert år gjør det mulig å dekke et så stort havområde som Norskehavet i løpet av en måned.

I tillegg til Norge deltar også EU, Færøyene, Island og Russland med fartøy.

Russland dekker Barentshavet fordi dette er et viktig oppvekstområde for norsk vårgytende sild, mens de andre nasjonene samtidig dekker hver sine deler av Norskehavet.

Sild, kolmule og plankton

Et viktig formål med toktet er å gi bestandsmål på gytebestanden av norsk vårgytende sild og ungfisk av kolmule. Det er alltid en usikkerhet knyttet til slike bestandsmål og de blir derfor ikke brukt som absolutte størrelser, men fungerer som indekser på bestandens størrelse. Det internasjonale havforskningsrådet ICES setter indeksene sammen med annen informasjon om bestanden når gytebestandens størrelse og anbefalinger for neste års kvote skal beregnes.

Underveis i økosystemtoktet blir også planktonsituasjonen og miljøforholdene undersøkt. 

Undersøker miljøforholdene

I år måler vi også nivåene av radioaktiv forurensning, organiske miljøgifter og tungmetaller. Dette er en del av et nasjonalt overvåkningsprogram og slike undersøkelser utføres hvert tredje år.

Om bord på ”G.O. Sars” skal vi også utføre spesialstudier av plankton og utprøving av sonar for bestandsestimering av pelagisk fisk.

 

Kontaktpersoner