Hopp til hovedteksten
sildestim
Stimende fisk i overflaten kan finnes og kvantifiseres av en sonar med høy romlig oppløsning av typen MS70.
Utskriftsvennlig versjon

Fiskestimer i fire dimensjoner

Sonaren MS70 skal brukes til å kvantifisere stimer nær overflaten, men til nå har det vært langt mellom stimene i dette laget. Heldigvis ble det funnet sild nær overflaten på første del av toktet, slik at sonaren og programsystemet PROMUS kan testes på utfordrende data.

Havforskningsinstituttet vurderte for noen år siden behovet for sonarer i tillegg til ekkolodd. I konklusjonen ble det trekt frem tre forskjellige sonarer: En sonar orientert nedover (populært kalt ”eggedeler”), en sonar til bruk i fiskeoperasjoner og en sonar med høy romlig oppløsning som kunne finne og kvantifisere stimende fisk fra overflaten.

Sonar og system

Sonaren med høy romlig oppløsning ble vurdert som den viktigste. Det ble gjort en forespørsel til Simrad, som senere resulterte i et samarbeid om utviklingen av sonaren MS70. Denne sonaren var ment å være et av fundamentene for beregning av fiskebestandenes størrelse. Litt etter at arbeidet med MS70 var begynt, startet også utviklingen av et programsystem for behandling av dataene: PROMUS (Processing System for Advanced Multibeam Sonar). 

Fra to til fire dimensjoner

Utfordringene var store. Ikke bare leverer MS70 50–250 ganger mer data enn EK60, noe som i seg selv setter store krav til håndteringen av data. MS70 leverer også sine data i fire dimensjoner mot bare to dimensjoner for ekkolodd. Hvert eneste ping fra MS70 leverer data i tre romlige dimensjoner (3D) fordelt på 500 stråler (eller med andre ord ”3-dimensjonal film”), og altså i 4D når vi legger til tid. 

Trenger godt testtokt 

De fleste av problemene med programutviklingen er løst underveis i prosjektet, så den siste utfordringen har vært å finne et operasjonelt tokt å teste PROMUS/MS70 på. PROMUS har vært testet på flere spesialtokt, men på disse har stimene for en stor del vært langt nede i dypet, noe som ikke er spesielt utfordrende med tanke på at MS70 er tenkt å kvantifisere stimer nær havoverflaten.

På tilsvarende tokt i mai 2010 fant vi praktisk talt ikke sild, og det er dessverre situasjonen på denne delen av toktet også. Heldigvis ble det funnet sild nær overflaten på første del av toktet, slik at PROMUS kan testes på utfordrende data, og akkurat nå kan det se ut som om vi kommer inn igjen i silderegistreringer.

Utvikler reserveløsning

I løpet av dette toktet er det funnet nok et par utfordringer for PROMUS i praktisk bruk, eksempelvis at den automatiske stimdeteksjonen viser seg å ikke være god nok for stimer nær overflaten, i hvert fall ikke dersom alle akustiske data skal kunne tolkes til best mulige kvalitet rimelig raskt. Heldigvis har vi en reserveløsning som nå ser ut til å måtte utvikles fullt ut. Automatisk stimdeteksjon ved hjelp av LSSS-preprosessoren KORONA brukes per i dag bare på ekkoloddata, men denne kan forhåpentligvis videreutvikles til anvendelse på vertikale eller horisontale utsnitt av MS70-data.

Disse snittene vil så bli brukt som gro-punkt for å finne stimens utstrekning i fire dimensjoner ved hjelp av triangulering, slik at stimens lengde, bredde, høyde, overflateareal, volum og tetthet kan trekkes ut av de akustiske dataene. Akustiske data lagres deretter i en database for så å bli brukt i mengdeberegning senere.

PROMUS.png

Figuren viser brukergrensesnittet til LSSS-PROMUS. Det nederste ekkogrammet er basert på MS70 data, og brukes for å lokalisere stimene. Sildestimen som er markert med den blå linjen står ganske nær overflaten, mens figuren øverst til høyre viser den samme stimen ferdig grodd. 
 
 

Kontaktpersoner