Hopp til hovedteksten
Calanus hyperboreus
Eksemplarer av Calanus hyperboreus - sildas favorittmat - plukkes ut for bestemmelse av fettinnhold.
Foto: Jan de Lange
Utskriftsvennlig versjon

Dyreplankton – mat for mange

I det kalde vannet vest i Færøysonen sto silda svært dypt. Planktonprøvene fra samme dypet viste tette konsentrasjoner av yndlingsretten til silda, Calanus hyperboreus – den store og feite slektningen til raudåta. Nær overflata var det nesten ikke dyreplankton i det hele tatt. Det viser evnen silda har til å finne og nyttegjøre seg dyreplankton.

Planteplanktonet er encellede alger som flyter fritt i havet, de har klorofyll og er ansvarlige for havets primærproduksjon.Dyreplanktonet har begrenset evne til horisontalbevegelse. De lever av alger eller annet dyreplankton og er selv mat for viktige bestander av fisk, fugl og hval. 

Tidlig eller sen oppblomstring?

Planteplanktonet trenger sollys og næringssalter for å produsere hydrokarboner og oksygen, slik gress og trær gjør på land. Vi måler mengdene av næringsalter og biomassen av planteplankton på alle stasjoner. Da stopper vi båten hver 60 nautiske mil og senker en CTD-sonde med vannhentere ned til 1000 meter. På vei ned måles temperatur og salt og på vei opp til overflata hentes det vann fra i alt 12 dyp. Fra disse vannhenterne tas det prøver for måling av klorofyll (et mål for algebiomassen) og næringssalter.

Når planteplanktonet blomstrer og hvor stor oppblomstringen er varierer fra år til år og mellom de ulike vannmassene i Norskehavet. Siden primærproduksjonen er grunnlaget for all biologisk produksjon i havet er det viktig å overvåke våroppblomstringen hvert år. Om vi har en tidlig eller sen oppblomstring i år vet vi ikke før vi har analysert prøvene på kjemilaboratoriet vårt i Bergen.

Mer enn mat for fisk

De fleste dyreplankton lever av planteplankton og kalles herbivorer. Viktige herbivorer er raudåte, mindre kopepoder og noen arter av krill. Dyreplankton som lever av andre dyreplankton sies å være karnivore og ulike arter av krill, amfipoder, rovkopepoder og maneter er viktige eksempler på slike.

Samtidig som dyreplanktonet lever av planteplanktonet og hverandre, er de viktige byttedyr for sild, makrell og kolmule som er hovedmålet for fiskeundersøkelsene på dette toktet.

Bruker håven 

Dyreplanktonet mengdemåles hovedsakelig med håver. Vi bruker da en WP2-håv som fanger dyreplanktonet ved at den senkes til 200 meter og trekkes sakte, rett opp til overflata. Dette gjøres på alle stasjoner.

På ca hver tredje stasjon fanges dyreplanktonet i tillegg med en MOCNESS som har 8 nett. MOCNESSen taues etter båten i ca 2 knop og nettene åpnes og lukkes mens redskapen hales på skrå mot overflaten fra 700 meters dyp. MOCNESSen viser oss i hvilket dyp dyreplanktonet står, noe som er viktig for både fisken som lever av dyreplanktonet og dyreplanktonets tilgang på mat (alger). 

Sildas yndlingsrett

I det kalde vannet vest i Færøysonen så vi at at silda sto svært dypt (ca 400 meter). Da vi opparbeidet MOCNESS-prøvene fra dette området fant vi at den store og feite slektningen til raudåta, Calanus hyperboreus, som vi vet er yndlingsretten til silda, stod i tette konsentrasjoner i det samme dypet. Nær overflata var det nesten ikke dyreplankton i det hele tatt. Det viser evnen silda har til å finne og nyttegjøre seg dyreplankton. Det blir spennende å åpne magene på denne silda og se hva den har spist!

Mer eller mindre dyreplankton?

Biomassen, eller vekten, av dyreplankton som vi måler på dette toktet rapporteres hvert år til ICES gjennom to ulike arbeidsgrupper. Resultatene brukes i analysen av den økologiske tilstanden til Norskehavet som Havforskningsinstituttet rapporterer hvert år.

I de senere år har vi sett en stadig reduksjon i mengdene av dyreplankton i Norskehavet og det er betydelig uro for hva dette har å bety for fiskebestandene. Svært foreløpig kan vi si at heller ikke i år synes det som vi har en vesentlig økning i dyreplanktonmengdene, men dette vet vi ikke sikkert før vi har tørket og veid biomassen av dyreplanktonet på laboratoriet i Bergen.

Kontaktpersoner