Hopp til hovedteksten
Forurensningsundersøkelser
Under veis i toktet blir det gjort undersøkelser av forurensningsnivået i fisk, sedimenter og sjøvann.
Foto: Jan de Lange
Utskriftsvennlig versjon

Lavt forurensningsnivå i Norskehavet

Regelverk for utslipp, bedre renseteknologi og kunnskap samt samarbeid mellom Nordsjølandene har gitt resultater: De siste årene er tilførselen av fremmedstoffer inn i Norskehavet gått ned. Samtidig har det dukket opp nye fremmedstoffer. I dag har vi lite eller ingen kunnskap om hvordan disse stoffene eventuelt vil påvirke det marine økosystemet.

Økosystemtoktet har som delformål å samle inn prøver til ulike overvåkningsprogram: Havforskningsinstituttets eget overvåkningsprogram for organiske miljøgifter, RAME (radioaktivitet i marint miljø), tilførselsprogrammet og overvåkning av organiske miljøgifter og radioaktivitet i fisk og annen sjømat og innsamling av prøver til den nasjonale miljøprøvebanken.

Ser etter trender

Programmene skal se på trender og utviklingen av fremmedstoffer i miljøet over tid, bidra til å kunne dokumentere trygg sjømat og se på tilførsler av ulike typer forurensning inn til norske havområder.

I løpet av toktet skal det samles inn prøver av fisk til undersøkelser av organiske miljøgifter og radioaktivitet, sedimenter til organiske miljøgifter, tungmetaller og radioaktivitet, sjøvann til radioaktivitetsanalyser i tillegg til prøver av fisk og sediment til den nasjonale miljøprøvebanken.

Dagens situasjon i Norskehavet

Forurensningsbelastningen av fremmedstoffer som organiske miljøgifter, tungmetaller og radioaktive stoffer i Norskehavet er generelt lavt, og Norskehavet fremstår som et av de reneste havområdene i verden.

Petroleumsvirksomhet til havs og fiskerier, samt landbasert aktivitet med utslipp og avrenning til marint miljø bidrar til nivåene av ulike fremmedstoffer i Norskehavet. En del av forurensningstilførslene er nasjonale, mens andre er langtransporterte, og tilføres våre havområder via luft- og havstrømmer. Hvilke kilder som har størst betydning varierer både mellom stoffer og mellom ulike regioner i havområdet.

Prøver av sild, makrell, uer og kolmule

I 2010 ble det likevel funnet høye verdier av dioksin og dioksinlignende PCB i lever fra blåkveite og brosme. Funnene ble gjort i forbindelse med basisundersøkelser for innhold av fremmedstoffer i norsk sjømat; et samarbeid mellom NIFES, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. I løpet av årets tokt skal det samles inn prøver av arter som sild, makrell, uer og kolmule fra to ulike områder .

Nye fremmedstoffer 

Det er i løpet av de siste årene observert en nedgang i tilførsler av fremmedstoffer som enkelte organiske miljøgifter, tungmetaller og radioaktive stoffer inn i Norskehavet. Regelverk for utslipp, bedre renseteknologi og kunnskap samt Nordsjølandene sitt myndighetssamarbeid på tvers av havområdene gjennom organer som blant annet OSPAR, har begynt å gitt resultater.

Men samtidig har det dukket opp nye fremmedstoffer som man i dag har lite eller mindre kunnskap om hvilke effekter de eventuelt utgjør på det marine økosystemet.

Nedgang i radioaktiv forurensning

Hvis man ser bort fra utslipp fra oljeindustrien har det helt siden 1970-tallet vært en generell nedgang av nivåene for radioaktiv forurensning i Norskehavet. Samtidig satser nå flere land i Europa og Russland på kjernekraft blant annet som en CO2-fri måte å skaffe energi på. Denne satsingen kan bidra til at aktiviteten i norske havområder øker i fremtiden.

.
Data fra toktet vil bli rapportert i følgende fora:

  • Havforskningsinstituttets årlige statusrapporter
  • Strålevernrapport-overvåkning
  • Tilførselsprogrammet – rapport
  • OSPAR
  • Forvaltningsplan Nordsjøenkehavet
  • AMAP sin miljødatabase

 

Kontaktpersoner