Hopp til hovedteksten
Økosystemtokt 2010
Utskriftsvennlig versjon

Økosystemtokt i Norskehavet

Havforskningsinstituttet bruker årlig store ressurser på å overvåke Norskehavet. Det største og viktigste toktet i dette området er Økosystemtoktet i Norskehavet, som gjennomføres i samarbeid med Island, Færøyene, EU og Russland. Toktet startet for 20 år siden som et rent sildetokt, men er blitt utvidet til å inkludere en rekke andre undersøkelser. Fortsatt er dette det viktigste toktet for å beregne sildebestanden.

Økosystemtoktet i Norskehavet går vanligvis av stabelen i mai hvert år. Data hentet inn under dette toktet brukes til å lage en indeks for mengde norsk vårgytende sild (nvg-sild), som så brukes i bestandsberegningene om høsten.

Bakgrunn

Etter bestandskollapsen på slutten av 1960-tallet, økte bestanden av nvg-sild midt på 90-tallet. Da var det stor interesse for å kartlegge utbredelse og mengde av sild. Etter noen mer eller mindre mislykkede tokt i 1994 og 1995, startet man i 1996 opp med et tokt som dekket store deler av Norskehavet i mai. Siden da har man gjentatt dette toktet hvert år frem til nå. Toktserien startet som et sildetokt, og fremdeles er kartlegging av sild den viktigste oppgaven under toktet. En rekke andre undersøkelser gjøres også. Målinger av hydrografiske forhold, plankton og annen fisk enn sild blir rutinemessig utført, mens for eksempel undersøkelser av miljøgifter i fisk og prosesstudier blir utført med uregelmessige mellomrom.

Deltagelse og dekningsområde

Toktets dekningsområde har økt med årene. Nå dekkes hele Norskehavet og store deler av Barentshavet hvert år. Fra å være et rent norsk tokt de første årene, er det nå fem parter som deltar i dette koordinerte toktet; Island, Færøyene, EU, Russland og Norge. Forskere fra disse nasjonene skal i slutten av juni sette seg sammen for å oppsummere toktet og beregne mengdeindeksen som skal brukes i bestandsberegningen på nvg-sild.   

Fangst
 

Pelagisk fisk

De viktigste redskapene for måling av pelagisk fisk er ekkolodd og tråling. Ekkolodd brukes til å registrere utbredelse og mengde av fisk. Trålhal brukes for å fastslå relativ fordeling av de ulike artene og aldersfordelingen i bestandene. Sluttresultatet blir estimert antall individer per aldersgruppe på artsnivå. Resultatene fra økosystemtoktet i Norskehavet er den viktigste fiskeri-uavhengige datakilden som blir brukt i bestandsberegningen av sild. Utenom sild er kolmule den viktigste arten å undersøke under økosystemtoktet i Norskehavet. Kolmule er en art som primært oppholder seg på flere hundre meters dyp, men kan også stå helt opp til overflaten, spesielt om natten. Voksen kolmule gyter vest for De britiske øyer i mars-april. Om sommeren beiter bestanden hovedsakelig rundt Færøyene, sørvest for Island og i store deler av Norskehavet. I mai har ikke all den voksne kolmulen returnert fra gyteområdet, men deler av den voksne bestanden og all umoden kolmule (alder 1– 3) er å finne på beiteområdene. For øvrig blir kolmule på gytefeltene dekket med et eget tokt i mars/april. Under toktet får man også en indikasjon på tilstanden til blant annet uer og makrell i tillegg til sild og kolmule. Særlig de siste årene har makrellen kommet tidligere inn i Norskehavet og i større mengder enn tidligere. 

Planktonundersøkelser

De viktigste fiskeartene i Norskehavet spiser hovedsakelig forskjellige typer dyreplankton. Raudåte (Calanus finmarchicus) dominerer i dietten som også består av krill, amfipoder (plantoniske krepsdyr) og en rekke andre byttedyr. Å overvåke planktonforekomstene er derfor viktig for å forstå endringer i utbredelse og vekst hos pelagisk fisk. Dyreplankton er og viktig byttedyr for en rekke sjøfugl og hvalarter og en mulig fremtidig ressurs for fiskeri. Med klimaendringer kan mengde, artssammensetning og romlig fordeling av dyreplanktonet endre seg. Det er dermed flere grunner til å overvåke planktonsituasjonen nøye.

Dyreplankton blir først og fremst samlet inn med vertikale håvtrekk gjennom de øverste 200 meter av vannsøylen. Store dyreplankton som krill og amfipoder vil i stor grad unngå håven. For å få samlet inn disse gruppene må man bruke større og kraftigere redskaper. Krilltrål og multisamplernett er effektive redskaper til dette formålet. Multisamplernettet er blanding av en trål og en planktonhåv med flere poser. Etter hvert som den trekkes oppover i vannmassene, blir posene lukket og åpnet. Man kan dermed beregne mengde og artssammensetning av dyreplankton i ulike dyp.

Fangst

Hydrografi

Temperatur og saltholdighet i havet påvirkes først og fremst av havstrømmer og vinddreven vertikal omrøring, men også solstråling og ferskvannstilsig fra elver og issmelting spiller inn. Hydrografiske forhold måles med en CTD (conductivity – temperature – density) sonde. CTD-en senkes vertikalt fra overflaten til 1000 m dybde for å registrere temperatur- og saltholdighetsprofilen i vannsøylen. Dette gjøres på faste stasjoner spredt over toktets dekningsområde og ved ”hot-spots”, områder der det for eksempel er tett med fisk.     

Hydrografiske målinger tas ofte og har få feilkilder. Det er lettvint å sammenligne endringer i for eksempel temperatur med endringer i fiskefordelingene, og ofte er det en god sammenheng mellom disse to variablene. ”Fisken spiser ikke temperatur” er et vanlig uttrykk i fiskeriforskning. Ved bare å se på forholdet mellom fisk og temperatur finner man gjerne en god sammenheng, men man kan ikke forklare denne sammenhengen. En typisk situasjon er at byttedyrene til fisken blir samlet opp der havstrømmer møtes, som igjen påvirker vanntemperaturen i området. Fisken følger byttedyrene fremfor å oppsøke spesifikke vanntemperaturer. Det som opprinnelig ser ut som en kobling mellom vanntemperatur og fisk er altså i realiteten en mer komplisert og dynamisk prosess. Uten kunnskap om drivkreftene bak de økologiske prosessene vil man for eksempel ikke ha mulighet til å si noe om hvordan økosystemet i Norskehavet vil kunne endre seg ved klimaendringer. 

Prosesstudier og trofiske interaksjoner

Undersøkelser av biologiske prosesser som skjer i begrenset tid og rom er ikke en rutinemessig del av økosystemtoktet i Norskehavet. Noen år settes det likevel av tid til dette. Sildelarvene driver nordover langs Norskekysten i mai. Tradisjonelt har larvene kommet frem til Barentshavet før makrellen har gjort sitt inntog i Norskehavet. I de siste årene har det vært en voldsom økning i mengden makrell som beiter i Norskehavet, og makrellen har vandret nordover stadig tidligere på året. Dette har ført til spekulasjoner om makrellen spiser opp en betydelig andel av sildelarvene. I 2013 ble det på slutten av toktet brukt noen dager til å undersøke dette nærmere.

Det viste seg at det var store forskjeller innenfor et lite geografisk område i hvor mye sildelarver som ble spist av makrellen. Potensielt har makrellen kapasitet til å spise opp alle sildelarvene hele bestanden har produsert hvis overlappen mellom artene er komplett og makrellen utelukkende beiter på sildelarver. Siden hovedandelen av sildelarvene driver nord for makrellutbredelsen og makrellen like gjerne spiser dyreplankton som sildelarver, vil mesteparten av larvene unnslippe makrellen. I 2013 var det forholdsvis få sildelarver som ble spist av makrellen, men i år med sen/sørlig sildegyting og tidlig innvandring av makrell kan dette bildet endre seg markant.

Fakta om Norskehavet

Ett av De nordiske hav, som også omfatter Grønlandshavet og Islandshavet
Størrelse: Mer enn 1,1 millioner km2
Dyp: Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m
Næringskjede: Enkel, men med  høy produksjon
Viktige fiskerier: Makrell og norsk vårgytende sild

Spesielle forhold:

  • Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstrømmende vannet avgir varme til atmosfæren - avgjørende for det milde klimaet i Nord-Europa 
  • De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev                
Norskehavet

Kontaktpersoner

Kjell Rong Utne
936 52 875
Åge Høines
916 04 952