Hopp til hovedteksten
Spedbarnskontroll.jpg
Her er «spedbarnskontrollen» i full gang. Årets yngel av hyse, torsk, sild, lodde og rognkjeks kontrolleres på målebrettet.
Foto: Irene Huse
Utskriftsvennlig versjon

Et tynt sjikt av nasjonal betydning

Det er tidlig i september og FF «Johan Hjort» pløyer Barentshavets overflate på årets økosystemtokt. Mil etter mil tilbakelegges, og det er lett å henfalle i tanker om stort og smått. Over nesten hele det store Barentshavet, nettopp i dette overflatevannet, finner vi milliarder av årets små fiskeyngel.

Men historien starter mye tidligere på året. Nasjonaldagen, 17. mai! Glade, forventningsfulle barn i barnetog i hver eneste liten krok av vårt langstrakte land. En dag av stor nasjonal betydning.

Omtrent på samme tiden går det et annet barnetog. Et langt mindre spektakulært barnetog som de færreste legger merke til, enda det utgjøres av milliarder av individer. Men også dette toget har stor nasjonal betydning. Dette er årets fiskeyngel som driver med de sterke nordgående strømmene langs Norges kyst, for tilslutt å ende opp i barnekammeret i Barentshavet på sensommeren og høsten.

Disse formidable mengdene av småfisk samles i Barentshavet på denne tiden hvert år. Foruten å utgjøre en viktig del av økosystemet og produksjonen i de øvre vannlag, har dette vært selve grunnlaget for Norges rike fiskerier i over tusen år.

Et av formålene til økosystemtoktet i Barentshavet er å sjekke hvordan det står til i dette barnekammeret. Temperatur og mattilbud undersøkes og de små artsbestemmes, telles, måles og veies etter alle kunstens regler, for å finne ut hva fremtiden vil bringe.

 

Ekkogram_spedbarn.jpg

Ekkoloddet er et viktig instrument som brukes til å overvåke det som finnes i vannmassene langs kursene våre. Dette er et utsnitt fra ekkoloddet 2. september 2017, kl. 11:30 på posisjon 73°N og 32°30’Ø, sør i det sentrale Barentshavet. Sjiktet med årets yngel er markert med en rød boks. Bunnen sees som en brun uregelmessig linje nederst i bildet.

Copyright Havforskningsinstituttet

 

Når man betrakter bildet som ekkoloddet viser av dette naturfenomenet, er det ikke fritt for at man blir litt tankefull igjen. Tenk at dette tynne og tilsynelatende skjøre sjiktet av småfisk vi ser på ekkoloddet er utgangspunktet for en milliardindustri. Tankene vandrer videre til et annet tynt og tilsynelatende skjørt sjikt, biosfæren. Dette sjiktet omgir planeten vår og inneholder alt vi kjenner til av levende vesener, inkludert oss selv.

Jeg tenker at vi bør passe litt ekstra godt på både biosfæren og fiskens barnekammer i Barentshavet, slik at vi kan overlate det i god stand til våre barn.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Geir Odd Johansen
970 60 144