Hopp til hovedteksten
Hjertestill_nett.jpg
Den nye trålen har åpning med konstant form.
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

Tester ny pelagisk trål

Toktdagbok: Havforskerne bruker ulike tråler for å ta prøver av krill, maneter, fiskeyngel og fisk, både pelagisk (i vannsøyla) og på bunnen. Harstadtrål er liten pelagisk trål som har vært i fast bruk på tokt siden 1980 for å ta prøver i de øvre vannlagene.

De siste fire årene har havforskere observert og dokumentert egenskapene til Harstadtrålen. Samtidig har de testet ut nye ideer, noe som har resultert i en ny eksperimentell pelagisk trål. Den nye trålen holder konstant åpning på ulike dyp og reduserer både kledning (fisk som henger fast i trålmaskene) og tap av fisk gjennom maskene. Arill Engås har ledet prosjektet i tett samarbeid med forskere ved Pinro og mannskapene på våre forskningsfartøyer.

Traal_ute_JH_oekotokt_BH_2016.jpg

"Johan Hjort" tester trål.

Foto: Elena Eriksen

Testa trål

”Johan Hjort” startet sin del av økosystemtoktet i Barentshavet i Tromsø den 19. august. ”Johan Hjort” skal til bistå den innleide pelagiske tråleren ”Eros” med å dekke loddeområdet. ”Eros” benytter pelagisk trål, mens ”Johan Hjort” bruker bunntrål for å kartlegge bunnfisk og lodde nær bunnen. På veg til dekningsområdet testa ”Johan Hjort ” den nye pelagiske trålen.

 

Ny trål med hjerte for forskning. Et GoPro-kamera er satt inn i trålen foran småmasket notlin og filmer bakover. I filmen ser vi skyting (utsett) av trål og hvordan den åpnet seg i vannet.

Observerte trålens egenskaper

Under toktet er det observert hvordan den eksperimentelle trålen oppfører seg under vann.  Det er montert firkantete masker i trålåpninga. De skal sørge for at trålen har konstant form, uavhengig av dyp. Videre bruker vi småmasket notlin i den bakre delen av trålen. Det for å oppnå mer representative fangster for de ulike artene og lengdegrupper av dem.  Observasjonene så langt viser at geometrien i trålen er stabil på ulike dyp for Harstadtrålen. Fangsteffektiviteten til den nye trålen vil bli avklart gjennom samtråling med ”Eros” senere i toktet.

 

Av og til ser man hvor hardt yngel kjemper for livet. Denne sildeyngelen måtte gi opp kampen mot den nye eksperimentelle trålen.

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781