Hopp til hovedteksten
Hilde-Elise-Heldal-og-Hilde-Kristin-Skjerdal_-red.jpg
Hilde Elise Heldal (t.v.) fra Havforskningsinstituttet og Hilde Kristin Skjerdal fra Statens strålevern undersøker mulig radioaktiv forurensing under årets økosystemtokt i Barentshavet.
Foto: Tatjana Prokhorova
Utskriftsvennlig versjon

Radioaktiv forurensning i Barentshavet

Barentshavet har blitt tilført radioaktiv forurensning i et halvt hundreår. De viktigste kildene er nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, utslipp fra europeiske gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel (Sellafield og La Hague) og Tsjernobyl-ulykken.

Utslipp av radioaktiv forurensning i forbindelse med ulykken i Fukushima i 2011 har ikke hatt konsekvenser for Barentshavet. Transporttiden for havstrømmer fra Japan til Norge er minst 15 år, og i løpet av den tiden vil forurensningen være fortynnet til nivåer som knapt vil kunne påvises i norsk fisk og sjømat. En tilsvarende alvorlig ulykke nærmere Norge kan derimot føre til at nivåene av radioaktiv forurensning i det marine miljø vil øke.

Cesium-137 (Cs-137) er et av de viktigste menneskeskapte radioaktive stoffene. Det er vanskelig å si hvor mye nivåene av dette stoffet vil kunne øke ved en eventuell ulykke, men det er svært lite sannsynlig at nivåene i saltvannsfisk og sjømat vil overstige grenseverdien fastsatt av Mattilsynet for radiocesium (Cs-134 + Cs-137) i næringsmidler. Den er på 600 Bq/kg. Selv om nivåene ikke overstiger grenseverdien, vil norsk fisk sannsynligvis få dårlig omdømme, noe som vil kunne gi store negative konsekvenser for norsk sjømatindustri og eksportnæring. Dette vil ha stor betydning for de viktige fiskeriene i Barentshavet.

Historikk

Figuren under viser radioaktivitet i fisk i Barentshavet i perioden 1961–68. Den høyeste aktiviteten ble målt i 1962–63, noe som skyldes en ”topp” i nedfallet fra atmosfæriske prøvesprengninger i 1961–62. Grunnet stans i de atmosfæriske prøvesprengningene, biologisk eliminasjon og korte halveringstider til noen av de radioaktive stoffene, avtok aktiviteten i fisk mot slutten av 60-tallet. I likhet med mange andre laboratorier, la Havforskningsinstituttet ned overvåkningen av radioaktiv forurensning på slutten av 60-tallet. Da Tsjernobyl-ulykken skjedde 26. april 1986 var laboratorier i Norge generelt dårlig utstyrt med måleinstrumenter for radioaktivitet, og det var få personer som kunne håndtere dette. Havforskningsinstituttets overvåkning av radioaktiv forurensning i norske havområder ble gjenopptatt på begynnelsen av 90-tallet, og i 1999 startet et nasjonalt overvåkingsprogram for radioaktiv forurensing i det marine miljø. Programmet koordineres av Statens strålevern.

 

Radioaktivitet_i_fisk.jpg

Radioaktiv forurensning i fisk i Barentshavet 1961-1968 målt som total beta-aktivitet minus kalium-40 (K-40) (som er et naturlig forekommende radioaktivt stoff) Målingene er gjort ved Havforskningsinstituttet.

Copyright Havforskningsinstituttet

 

I dag vet vi at konsentrasjonen av Cs-137 i fisk fra Barentshavet generelt er lavere enn 1 Bq/kg fersk (se figur under, som viser konsentrasjon av Cs-137 i torsk i forskjellige havområder). Dette er mye lavere enn grenseverdien på 600 Bq/kg. Dagens målinger er ikke direkte sammenlignbare med målingene fra 60-tallet, men en stor del av aktiviteten som ble målt den gangen stammet fra Cs-137. Vi kan derfor med relativt stor sikkerhet si at konsentrasjonene er mye lavere i dag enn på 60-tallet.

Hva gjør vi i dag?

Hvert tredje år gjør vi grundige undersøkelser av radioaktiv forurensning i Barentshavet. Andre år gjør vi grundige undersøkelser i Nordsjøen og Norskehavet. I forbindelse med årets økosystemtokt i Barentshavet er personell fra Statens strålevern og Havforskningsinstituttet om bord på ”Johan Hjort” og ”G. O. Sars” for å ta prøver av marine organismer, sedimenter og sjøvann i Barentshavet. Prøvene skal blant annet analyseres for radioaktivt cesium, strontium, plutonium og americium, og naturlig forekommende nuklider som radium og polonium. Den årlige undersøkelsen rundt vraket av den sunkne russiske ubåten ”Komsomolets” skal gjennomføres fra ”G. O. Sars” i september. Analyser av radioaktive stoffer er ofte tidkrevende, og vi må regne med å bruke omtrent ett år på å gjøre ferdig alle analysene. Resultatene blir publisert blant annet i Havforskningsrapporten og i Strålevernrapporter. Dataene rapporteres også til OSPAR, AMAP, MOSJ og miljøstatus.no. I tillegg brukes dataene i forvaltningsplanene for norske havområder.

Hvorfor fortsette overvåkingen?

Ved jevne mellomrom skjer det dessverre ulykker som kan medføre utslipp av radioaktiv forurensning til det marine miljø. Eksempler på ulykker i Barentshavet er forlisene til de russiske atomubåtene ”Kursk” og ”K-159” i henholdsvis 2000 og 2003. Det er svært viktig at vi har kompetent personell og utstyr til å undersøke konsekvensene av slike ulykker.

Det marine overvåkningsprogrammet har hittil ikke kunnet påvise radioaktiv forurensning i forbindelse med forlisene av ”Kursk” og ”K-159”.

”Kursk” ble hevet, mens ”K-159” ligger i dag på nesten 250 meters dyp utenfor Kola-kysten, og representerer en potensiell kilde til radioaktiv forurensning. Det samme gjelder store mengder radioaktivt avfall som er dumpet i Barents- og Karahavet. Det er hittil ikke påvist miljømessige konsekvenser i særlig grad som følge av dette. Barentshavet er tvert imot regnet blant de reneste i verden. Vi må imidlertid kunne dokumentere nivåene av radioaktiv forurensning i norsk fisk og sjømat til enhver tid. For å være i stand til dette må vi drive en regelmessig overvåking.

 

Cecium_i_torsk.jpg

Cesium-137 (Cs-137) i torsk i forskjellige havområder. Figuren viser at nivåene i torsk ved Bjørnøya og Finnmarkskysten er lave sammenlignet med for eksempel Irskesjøen og Østersjøen.

Copyright Havforskningsinstituttet

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Hilde Elise Heldal
959 35 857