Hopp til hovedteksten
Meganyctiphanes norvegica
Krillarten Meganyctiphanes norvegica.
Foto: Olga Zimina
Utskriftsvennlig versjon

Miljø- og planktonundersøkelser

Toktdagbok: G.O. Sars har ligget på været liten storm i 1,5 døgn. På en grunn stasjon rett øst for Bjørnøya er vi så vidt, denne mandag morgen, kommet i gang igjen.
Barentshavet er et sokkelhav, stort sett grunnere enn 300 meter, og regnes som et av verdens mest produktive havområder. Her blandes vann fra tre ulike havstrømmer; den norske kyststrømmen fra sør med relativt varmt vann og lav saltholdighet, Svalbardstrømmen som flyter gjennom Bjørnøyrenna med varmt høysalint atlantisk vann, og innstrømming av kaldt arktisk vann som skjer fra nord og nordøst. Innsamling av fysiske miljøvariabler og biologiske plante- og dyreplanktondata foregår ved faste stasjoner under dette toktet med G.O. Sars. Stasjonene overvåkes over mange år og er plassert slik at dekningsgraden blir tett nok for videre gode statistiske analyser. 
 
Vannsøylen fra overflate til bunn sjekkes for saltholdighet, temperatur og næringssalter. I Barentshavet er det store årlige variasjoner mht. temperatur, isdekke og omrøring av næringssalter. Men data fra de siste årene viser en stadig økende innblanding av det varmere atlantiske vannet som også har ført til redusert isdekke. Mange klimamodeller viser at det skal bli enda mindre is og enda varmere. Små endringer i temperatur kan over tid gi store utslag både i artssammensetning og -mengde.
 
Derfor gir vannprøvene oss viktig informasjon om næringssaltinnhold og konsentrasjon som alger trenger for å vokse (i tillegg til sollys, karbon, vann og gunstig temperatur). Mikroalger er havets primærprodusenter og
danner selve fundamentet i næringskjeden, alt annet liv i havet er avhengig av disse. Vi analyserer også vannet for å finne mengden klorofyll. Dette er et mål på algemengde, og slik kan vi undersøke om varmere år med lite isdekke gir økt produksjon. 
 
Tomopteris helgolandica

Flerbørstemarken Tomopteris helgolandica.

Foto: Olga Zimina
 
Med avanserte dyreplanktonhåver, som gir dypdestratifiserte prøver, og finmasket trål kan vi studere artssammensetning og beregne mengde av dyreplankton. Disse er det neste leddet i næringskjeden. Raudåte (Calanus finmarchicus, hoppekreps) dominerer ofte i den totale dyreplanktonbiomassen. Hoppekreps inneholder masse fett og utgjør næringsgrunnlaget for blant annet lodde, torsk, polartorsk, sild og maneter. Andre vanlige dyr vi finner er pilorm, rov-hoppekrepsen Pareuchaeta, vingesneglen Clione limacina, maneter, fiskelarver og krill.  Andre, mindre hyppige arter er den pelagiske ”tangloppen” Themisto sp og mangebørstemarken Tomopteris sp. Vi ønsker å forstå hvordan biologiske (bl.a. predatorer) og fysiske faktorer styrer fordelingen av plankton. Det vi observerer er blant annet at forholdet mellom arktiske og boreale (kaldtempererte) arter endrer seg. 
 
Viktige indikatorarter assosiert med kaldere vann er ishavsåte (hoppekreps, C. glacialis), mens feitåte (C. hyperboreus) er vanlige også i vannmassene sør for Barentshavet, i Norskehavet. Krillarter er også nyttige indikatorer på klimaendring. Under denne delen av toktet finner vi at artene Meganyctiphanes norvegicus og Thysanoessa longicaudata forekommer hyppigst. Disse finner man også gjerne assosiert med vannmasser fra Norskehavet. Artene som tradisjonelt er betraktet som karakteristisk for det noe kaldere Barentshavet, slik som T. inermis og T. raschii, ser vi imidlertid mindre til. Med det varmere klima måler vi også en økning i krillbestandsmengden.