Hopp til hovedteksten
Sortering_lite.jpg
Russiske og norske kolleger jobber side om side under økosystemtoktet i Barentshavet.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Hvem spiser hvem i Barentshavet?

Det er mer enn 200 fiskearter i Barentshavet. Hva spiser de, hvem spiser hvem og hvor mye setter de til livs? Det ønsker Havforskningsinstituttet å studere nærmere. Vi kjenner dietten til kun noen titalls arter, og det er de kommersielle artene vi har best kjennskap til.

Vi vet altså hva torsk, hyse, lodde, sild, uer og blåkveite spiser. Andre arters matseddel kjenner vi lite eller ingenting til. Under årets økosystemtokt ble fiskemager og isotoper fra plankton, fisk og bentiske organismer samlet inn for å studere næringsnettet i Barentshavet.

Hva er næringsnett?

”Næringsnett” er et begrep som forteller hvordan ulike næringskjeder er vevd inn i hverandre. En næringskjede er ei framstilling av hvordan organismene spiser hverandre. I studiene av næringsnett og trofisk struktur inngår bruk av stabile isotoper av karbon og nitrogen. De kan gi oss informasjon om strømmen av organisk materiale gjennom økosystemet og hvor i næringsnettet de enkelte arter befinner seg (trofisk nivå). Diettanalyser (analyse av mageinnhold) kan gi oss informasjon om byttedyr og rollen ulike byttedyr har i dietten. Kartlegging av trofiske koblinger (hvem som spiser hvem) sier oss noe om hvor mye av organisk materiale som overføres og dermed mulighet til å beregne bestandenes og økosystemets bæreevne.

Kartlegging av næringsnett

Om bord studerer vi samhandlingene i næringsnettet ved å analysere fiskemager. Mageanalyser gir et øyeblikksbilde av hva fisken spiser, mens isotopene forteller hva fisken har spist i løpet av de siste ukene og månedene. Fra marine organismer som har små (planktonorganismer) eller mangler magesekker (bunndyr som snegler, ormer osv) tar vi stabile isotoper.

Under Tibia-toktet i månedsskiftet mai–juni ble det tatt 720 magesekker fra 41 fiskearter. 540 magesekker ble analysert om bord, mens resten ble frosset ned og sendt på land for senere opparbeiding. På årets økosystemtokt, som dekket et stort område vest for den norsk-russiske delelinja, har vi analysert totalt 3239 mager fra 53 fiskearter. Det er første gang i Havfoskningsinstituttets historie at det gjennomføres en så omfattende innsamling og kartlegging av det som skjer i næringsnettet. Tusenvis av isotopprøver vil bli sendt for analyse til andre institusjoner og dataene skal analyseres av en postdok som er ansatt i SI-Arktis og SI-Tibia.

Godt samarbeid

Våre russiske kolleger har lang erfaring med diettanalyser. Derfor spilte de en viktig rolle om bord. De lærte opp de nye teknikerne våre som i neste omgang skal jobbe selvstendig med diettanalyser, og de tok seg av prøvetaking og analyserte det meste av prøver om bord. I tillegg til at de samlet inn og opparbeidet egne prøver (mager og isotoper), har de bidratt til andre typer prøvetaking på labben.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781