Hopp til hovedteksten
Artsrikdommen i svamp-samfunnet
Artsrikdommen i svamp-samfunnet.
Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
Utskriftsvennlig versjon

Bunndyrenes rike i sørlige Barentshavet

Toktdagbok: Økotoktet med ”G.O. Sars” i det sørvestlige Barentshavet følger nå kanten av kontinentalskråningen fra Bjørnøya i nord til Tromsø i sør. Vi er i havn på søndag.

Fiskerne er gode miljøvernere

Svampbankene (Geodia spp, Strypnys sp) i sørlige Barentshavet er viden kjent av fiskene. Marerittet er å få fylt fiske- eller reketrålen med hundrevis av svamper, store og tunge som vaskekummer. Samtidig er det sørlige Barentshavet, og nettopp disse svampbankene, de mest trålte områdene i den norske delen av havet. Hvorfor er da ikke disse svampområdene blitt ødelagt av trålingen? Jo, fiskerne vet hvor svampen står tett, og unngår disse områdene. Dette gjør fiskerne til gode miljøvernere som tar vare på norsk natur på bunnen av havet. Vi forskere kan bidra til å gjøre det ennå tydeligere hvor vi finner disse sårbare og rike svampgrunnene. Sammen kan vi unngå at arter blir truet.

Svampbankene tiltrekker ikke bare kommersiell fisk, men mange andre arter

Andre arter kan leve under, over, ved siden av, eller på selve svampen. I sedimentet under svampen graver Munida sarsi sine huler, mens den piggete Lithodes maja søker skjul mellom svampene. Den røde sjøpølsen Parastichopus ligger oppå sedimentet mellom svampene, mens en leddsnegl (Polyplachophora) ved navn Hanleya nagelfar lever på selve svampen. At noen arter lever på selve svampen kan virke overraskende, da svamp kan både være slimete, stikkende og luktende. Men både blomkålskorall og hydroider kan bruke svamp som festemiddel og vokse seg store. Slik blir svampgrunna en opphopning av mange forskjellige arter.

 Munida sarsi

Munida sarsi

Foto: Olga Zimina (MMBI)

 Lithodes maja

Lithodes maja

Foto: Olga Zimina (MMBI)

Sjøpølsen Parastichopus sp

Sjøpølsen Parastichopus sp

Foto: Olga Zimina (MMBI)

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner