Hopp til hovedteksten
Arill_og_studenter.jpg
Havforsker Arill Engås (t.v.) forklarer studentene hvordan trålen er bygd opp.
Foto: Gunnar Sætra
Utskriftsvennlig versjon

Viste seg fra sine beste sider

En uke langs Eggakanten og sokkelen fra Tromsø til Svalbard med studenter fra UNIS er over. Båt, mannskap, forskningspersonell og vær har nok en gang vist seg fra sine beste sider og stelt godt med studentene. Tema for kurset studentene deltar på er ”Økosystembasert forvaltning av arktiske marine systemer” og det er jo det vi arbeider med på et økosystemtokt i Barentshavet.

Studentene går et fem ukers intensivkurs ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) og er fra Nederland, Tyskland, Spania, Danmark og Norge. Først en uke med forelesninger der flere av forskerne fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø bidrar, så er det ut på tokt og til slutt er det arbeid med data fra økosystemtoktet som skal resultere i et utkast til en artikkel. En dags eksamen avslutter det hele.

Lærer om tokt

Det viktigste med deltagelsen på tokt er å lære studentene hvordan arbeidet på et typisk tokt på Havforskningsinstituttet foregår. Dette kan ikke læres på forelesning eller studenttokt – det må erfares ved å gå vakter og jobbe med de samme tingene som forskningspersonellet jobber med. Opplæringen har gått over all forventning og studentene har stått på med sortering, prøvetaking og annet arbeid som kanskje har lettet arbeidssituasjonen for et personell som nok er noe underbemannet.

Solveig_m._gul_hjelm.jpg

Studentene Isabell Eischeid (t.v.) og Solveig Nilsen hjelper forskerne Asbjørn Aasen (bak) og Aleksandr Pavlenko (t.h.) med å gjøre trålen klar for utsetting.

Foto: Elena Eriksen

Hjulpet til på dekk

Spesielt nyttig, både for forskere og studenter, har det vært å delta på uttesting av ny rigging av flytetrålen for fangst av årets yngel – nullgruppe (0-gr). Her har studentene holdt notlin, tredd nåler og hjulpet til på dekk for å få trålen klar med nytt innernett av 8 mm masker. Forsøkene ble gjort på gode registreringer som viste seg å være mest ueryngel – opptil 450 kg i halet. Å sortere og telle en slik fangst tar også sin tid.

Nå bærer det til lands i Longyearbyen der vinteren har meldt sin ankomst og årets siste dagslys snart går over i polarnatten. Takk til alle om bord på G.O.Sars for at vi fikk være med og bli godt tatt vare på.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Knut Sunnanå
900 84 699