Hopp til hovedteksten
Nullgruppe_i-LSSS_beskaaret.jpg
Ekkogrammet viser at det er godt med torskeyngel i Barentshavet.
Utskriftsvennlig versjon

Godt med torskeyngel

”Johan Hjort” fortsetter undersøkelsene i den sentrale delen av Barentshavet, inkludert Smutthullet og noen stasjoner sørvest for Svalbard.

Foreløpige observasjoner viser gode forekomster av torskeyngel (0-gruppe) og litt mindre hyse. Når det gjelder silde- og ueryngel, har vi gjort noen få registreringer. 0-gruppe av lodde har vært nesten fraværende. Vi forventer å få loddeyngel litt lenger nord og i Bjørnøya-området. I de øvre vannlagene, der yngelen befinner seg, registrerer vi ofte rognkjeks. Små kolmulestimer vandrer også opp og ned for å få seg et måltid.

 

Sortering_av_fisk1_nett.jpg

Julie Døvle Johansen og Aleksandr Benzik sorterer fisk.

Foto: Jaime Alvarez

 

Bunnfiskobservasjonene viser jevne verdier av hyse og øyepål i den sørlige delen, mens kolmule og uer dominerer nord for 73°N. Torsk, sei og blåkveite er også til stede, men ikke i stort antall.

Vi har nå kurs mot et område utenfor Båtsfjord og Vardø. På denne strekningen forventer vi å registrere ungsild. Disse farvannene er kjent for å være et beite- og oppvekstområde når silda vandrer ut av Barentshavet.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Jaime Alvarez
901 61 589
Elena Eriksen
473 18 781