Hopp til hovedteksten
Tral_ut_Aleksandr_nett.jpg
Siste del av økosystemtoktet var satt av til redskapsforsøk.
Foto: Aleksandr Pavlenko, Pinro
Utskriftsvennlig versjon

Redskapsforsøk med overraskelse

Økosystemtoktet i Barentshavet med ”Johan Hjort” ble avsluttet i Kirkenes. Siste del av toktet var satt av til redskapsforsøk med harstadtrål. Den er standard 0-gruppetrål under økosystemtoktene. I tillegg gjennomførte vi utprøving av ulike planktonredskaper. Vi fikk også en overraskelse under toktet.

Under toktet deltok ei tverrfaglig gruppe av forskere fra Pinro (Tatjana Prokhorova og Aleksandr Pavlenko) og Havforskningsinstituttet (Asbjørn Aasen, Jan Tore Øvredal, Jon Rønning, Else Holm, Jan Erik Nygaard og Jan Frode Willhemsen).

Forsøkene med den pelagiske trålen ble ledet av en kunnskapsrik og engasjert Arill Engås. Rundt seg hadde han dyktige medarbeidere og mannskap som stod på for at toktet skulle bli vellykket.

Tokamerasystem

Bakgrunn for utprøvingen var blant annet resultatene fra forsøk med samme trål under økosystemtoktet i 2012. Under dette forsøket brukte vi et tokamerasystem, DeepVision, som er utviklet av Scantrol AS i samarbeid med Havforskninga. Arbeidet er en del av forskningen innenfor Crisp.

Forsøkene i 2012 viste at en betydelig andel av 0-gruppe (årsyngel) polartorsk og blåkveite passerte DeepVision systemet når trålen hives. Det skyldes at fisk som har hengt seg fast i maskene under tråling blir ”ristet” løs når trålmaskene slakkes og strammes mens trålen hales inn, og på grunn av bølgebevegelse. Derfor påvirkes fangstmengden av innhalingsprosedyre og værforhold. Fisk som henger igjen i maskene indikerer også at det har gått fisk ut av trålen.

Fast_i_maskene_nett.jpg

Fisk som henger igjen i maskene indikerer også at det har gått fisk ut av trålen.

Foto: Aleksandr Pavlenko, Pinro

Overraskelse

Under inneværende tokt ble det gjennomført forsøk med småmasket dekknett (8 millimeters maskevidde) i deler av trålen. Dekknettet var delt opp i flere seksjoner, og hver seksjon var kun festet i forkant på innsiden av selve trålen (samme prinsipp som i dag brukes under det norske krillfisket i Antarktis). Observasjoner med kamera viste at dekknettet fungerte som tiltenkt. Dekknettet hindrer at små organismer går ut gjennom trålen, samt at rigging av dekknettet gir en bølgebevegelse som hindrer at organismer henger seg fast under tauing. Geometrimålinger av trålen samt målinger av vannets hastighet gjennom trålen viste at dekknettet ikke hadde noen negativ effekt på trålen. Til vår overraskelse ble det motsatte påvist.

Etter gjennomgangen av prøvetakingsredskapene gjennomførte vi forsøk for å kartlegge hvilke effekter ulik rigging av den pelagiske trålen kan ha å si for geometrien og dermed fangsteffektiviteten. Resultatene ble diskutert med mannskapet og vil danne basis for en standardisering av utstyr og prosedyrer for 0-gruppetrålen før økosystemtoktet i 2014.

Forskerne og mannskapet diskuterte også behovet for å utvikle prøvetakingsredskaper som gir et riktig bilde av arts- og størrelsessammensetningen i området der trålhalet er foretatt. Ut fra forsøkene som ble gjennomført i 2012 og i år, ble vi enige om hovedtrekkene for hvordan en 0-gruppetrål skulle konstrueres og lagd prosedyrer som var enkle å forholde seg til. Årets tokt var et god eksempel på hvordan tverrfaglig samarbeid fører til gode resultater. Jeg har stor tro på at utveksling av kunnskap og bedre innsyn i hverandres fag beriker oss, gir styrke og bedre sjanser å lykkes!!!

Ulike redskaper

Pinro og HI benytter ulike prøvetakingsredskaper under økosystemtoktene for å kartlegge fordeling og mengde av plankton. Forskerne ved Pinro ønsker å standardisere prøvetakingen av plankton ved å benytte samme utstyr som Havforskninga. På toktet viste Jon Rønning de russiske forskerne hvordan vi tar prøver med to typer ”etasjehåver”, Mocness  og multinet og mannskapet forklarte hva som trenges av utstyr på fartøyet for å håndtere slik redskap. De innsamlete prøvene skal senere opparbeides under et felles møte i oktober i år. Dette gir et godt grunnlag for Pinro å velge redskap og komme et steg nærmere målet om felles datainnsamling. Begge redskapene gir vertikal fordeling av plankton og derfor vil dataene øke vår forståelse av mekanismer og prosesser i økosystemet.

Jeg vil takke forskerteamet, instrumentpersonellet og mannskapet for meget god innsats. Toktet ble vellykket og lærerikt.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781