Hopp til hovedteksten
Sortert_bentos_lite.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Forskningsfartøy i algesuppe

”G.O. Sars” har gått gjennom et belte av kalkalgen Emiliania huxleyi. 
 – Vi spør oss hvordan dette virker inn på resten av økosystemet, skriver havforsker Petter Fossum i denne toktdagboka.

”G.O. Sars” skal i år dekke den sentrale og sørvestlige delen av Barentshavet, sør for 74 grader 30 minutter nord – med over 80 superstasjoner, som er full pakke med CTD, 0-gruppetrål, (0-gruppe = årets yngel) bunntrål og planktonredskap. Den nordligste grensen for oss, 74o 30’, er den samme breddegraden som Bjørnøya ligger på.

 

Startet med kuling

Til nå har vi vært i sjøen en snau uke. Vi startet opp med en sterk kuling som heldigvis var kortvarig.  Deretter har vi arbeidet i området nord for Varanger og østover inn i ”Smutthullet”. I skrivende stund har vi akkurat gjort oss ferdige med den østligste stasjonen på 40 grader øst, på linje med Bjørnøya. Alle poster er bemannet/-kvinnet, og arbeidet går etter programmet, selv om vi nok er litt underbemannet på bunnfisk og bentos.

Overraskelse

Den første overraskelsen fikk vi i det første 0-gruppehalet (yngelhal), der vi fant tre stk. fem cm lange makrellyngel utenfor Øst-Finnmark. Igjen et tegn på at dette er en art i ekspansjon. Siden har vi ikke sett snurten av den, men vi regner å se flere av sorten når vi kommer lenger vest. 0-gruppehalene har vært dominert av torsk, men vi har også funnet en del sild og lodde. Men som tidligere sagt er vi helt i starten av toktet, så dette er jo bare en liten forsmak.

 

Arved_Staby_og_blasteinbit_nett.jpg

 

Algebelte

Når det gjelder plankton så gikk vi inn i et belte av Emiliania huxleyi den andre dagen, og vi gikk i dette beltet i over et døgn. Siktedypet ble redusert fra ni til tre meter når konsentrasjonene var på det høyeste, og vi spør oss hvordan dette virker inn på resten av økosystemet. Nå er vi ute av algesuppen og klorofyllmaksimum ligger på rundt 20 meter. (Klorofyllmaksimum er det dypet der det er mest planteplankton der det også er høyest planteplanktonproduksjon.) Vi finner noe dyreplankton uten at det er de helt store mengdene.

I går kveld fikk vi imidlertid ganske mye krill i trålen, som ved nærmere ettersyn viste seg å være storkrill, Meganyctiphanes norvegica. Dette er en boreal art, og å finne store konsentrasjoner av den helt øst til 40 graden ser vi som nok et tegn på en art i ekspansjon pga klimaendringene. Når det gjelder bunnfisk og bentos, så har fangstene vært relativt små, og særlig bentosprøvene viser at vi har beveget oss inn i et mer og mer arktisk område. Vi har tre trofaste sjøfugl- og sjøpattedyrobservatører oppe på broa. De har sett og sett uten at det verken har vært sjøfugl, hval eller sel i sikte. Først i dag hvor de har observert en vågehval og 50 kvitnos. En del polarlomvi har også vist seg fram, i tillegg til de utallige båtfølgerne (havhest og krykkje) som alltid følger etter oss ute på havet. Vi arbeider oss nå vestover og skal gå ut og inn mellom kysten og nordgrensen vår fram til 11. september. Da skal vi ha mannskaps- og personellskifte i Hammerfest. Vi koser oss om bord og får som alltid en fabelaktig oppvartning.         

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Petter Fossum
924 32 213