Hopp til hovedteksten
Reke_portrett_lite.jpg
Utskriftsvennlig versjon

En reke er ikke en reke er ikke en reke….

Noe av det mest plundrete arbeidet på økotoktet er å ta rekeprøver. De skal tas når det er over fem kg reker i bunntrålen. Rekene skal stadiebestemmes i åtte forskjellige stadier, og hodeskjoldet skal måles. Det er ikke nok med en håndfull reker, nei en hel skalldyraften må til. Nærmere bestemt 300 stykker, skriver havforsker Petter Fossum i det nyeste kapitlet i toktdagboka.

Noe som har gjort dette arbeidet litt enklere, er at vi har fått et elektronisk skyvelær som fungerer på samme måte som et elektronisk målebrett. En stiller inn skyvelæret etter lengden på hodeskjoldet. Deretter tråkker vi på en pedal, og så er lengden registrert.

Reke_og_skyveler_lite.jpg

I tillegg har vi en finmasket sekk hengende på bunntrålen for å fange rekelarvene, og innholdet her må også måles på de stasjonene der vi tar rekeprøver. Hvis rekene er fine og uskadet etter trålingen, er det ikke så ille. Hvis de er skadet av steiner og svamper i trålen, kan det være et svært tidkrevende arbeid. Vi har heldigvis to erfarne rekeprøvetakere om bord, Trude Hauge Thangstad og Inger Henriksen som i skrivende stund er à jour med prøvetakingen. Når de er ferdig med prøvetakingen blir det ofte litt igjen som vi kan koke, og nykokte reker smaker utrolig godt til lunsj.

Overskriften henspiller på at det er ikke bare er en rekeart. Den vi spiser, heter Pandalus borealis (dypvannsreke), men det er også mange andre arter. Det fikk Inger Marie Beck virkelig erfare når hun opparbeidet benthosprøven fra den innerste stasjonen ut for Magerøya tidligere i dag. Her var det i tillegg 5 andre rekearter: Pandalus montagui, Sabinea sarsi, Spirontocaris spinus, Pontophilus norvegicus og Lebbeus polaris.

Fem_reker_lite.jpg

Økotoktet går sin gang, vi er over halvveis i prøvetakingen, og så langt ser vi mye 0-gruppe (årsyngel) torsk og en del 0-gruppe sild. Bunnfisken er tydeligvis på nordlige beitemarker, og der er nok også sjøpattedyrene som vi har sett lite av. Nå skal vi en sving oppom Bjørnøya før vi avslutter første del. Så skal vi dekke området helt i vest fram til den 19. september, da det er slutt for ”G.O. Sars” sin del.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Petter Fossum
924 32 213