Hopp til hovedteksten
Krill_Petter_F._nett.jpg
Forskerne fant mye krill ved Bjørnøya.
Foto: Petter Fossum
Utskriftsvennlig versjon

Bjørnøya

Vi kaller det stedet kaldt arktisk vann møter varmere vann for polarfronten. I Barentshavet er den nordlige delen dekket av is deler av året. Når isen smelter og trekker seg nordover, flytter polarfronten seg etter, skriver havforsker Petter Fossum i dette kapitlet av toktdagboka.

Dette skjer ikke rundt Bjørnøya. Her er polarfronten låst av topografien og strømsystemene. Her strømmer kaldt vann sørover og møter varmt vann som beveger seg nordover. Der disse vannmassene støter sammen blir næringsrikt vann presset opp mot overflaten, og det foregår en kraftig primærproduksjon så lenge det er lys nok. Det er som om våroppblomstringen varer helt til høsten.  Da blir lyset for svakt til at det kan foregå noen produksjon. De algene vi finner her består derfor stort sett av våroppblomstringsalger, diatomeer.

Mye krill

 Denne korte og effektive næringskjeden fikk vi oppleve mens vi nærmet oss Bjørnøya. Her var det masse krill (Thysanoessa inermis) som liker kaldt vann, og som beiter på diatomeene. Her var store stimer med lodde som proppet seg med krill, og torskestimer som igjen kastet seg over yndlingsføden lodde. Torsken var proppfull av lodde og vi fant opptil 50 stykker i en eneste torskemage. Vi fikk over 800 kg torsk i et kort hal, det var stor torsk på rundt 10 kg. Vanligvis er Bjørnøya  oppvekstområde for ungtorsk. Bjørnøya er også kjent for sine store sjøfuglkolonier med lomvi og polarlomvi som i hekketiden finner mat i polarfrontsystemet. Men nå har sjøfuglene forlatt koloniene og befinner seg ute i åpent hav. Bentossamfunnet rundt Bjørnøya er også karakterisert av kaldtvannsarter som haneskjell og panserreker som liker kaldt vann og strømrike områder.

God sildefangst

Nå nærmer «G.O. Sars seg slutten på økotoktet. Vi har funnet en del 0-gruppe (årsyngel) av torsk og hyse. På en av de siste stasjonene opp mot Bjørnøya fikk vi 125 000 0-gruppe sild som det ellers har vært lite av på siste delen. Vi fant derimot en god del 0-gruppe sild på del én. Når det gjelder bunnfisk, så er det sparsomt. Litt kolmule er på vei inn i den vestre delen av havet igjen etter noen svake årsklasser som etterfulgte rekrutteringsboomen de første årene etter årtusenskiftet.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Petter Fossum
924 32 213