Hopp til hovedteksten
Vasser_i_torsk2_lite.jpg
Årets økosystemtokt viser lovende tall for rekrutteringa til torskebestanden.
Utskriftsvennlig versjon

Lovende for torsk og lodde

Høstens økosystemtokt i Barentshavet er i den avsluttende fasen. Foreløpige observasjoner tyder på god rekruttering av torsk og lodde, skriver havforsker Elena Eriksen i denne oppsummeringen.

På 1950 og 60-tallet var silde- og torskebestandene så svake at det førte til kollaps i sildefisket og store vanskeligheter i torskefisket. Derfor ble det startet yngelundersøkelser (0-gruppetokt) for å unngå at slike situasjoner gjentok seg. Denne typen undersøkelser kan gi en pekepinn på bestandsutviklingen framover. Siden 1965 har 0-gruppetoktet vært gjennomført i regi av Havforskningsinstituttet og Pinro, havforskningsinstituttet i Murmansk. I de siste årene har bestandene av torsk og lodde vært større enn det som har vært observert tidligere. Derfor knytter det seg stor spenning til resultatet fra toktet.

Torsk

Torskerekrutteringen i Barentshavet har vært vekslende gjennom de siste tiårene, med svak rekruttering på 1980 -tallet og begynnelsen av 2000-tallet, mens det var god rekruttering på 1990-tallet. Siden 2007 har det kun vært observert sterke årsklasser, og i fjor ble det observert rekordmye torskeyngel. På årets tokt er det registrert tette konsentrasjoner av torskeyngel over store områder i Barentshavet. Foreløpige resultater viser at det ligger an til en sterk årsklasse av torsk som etter hvert vil fylle på den allerede store torskebestanden. Lengden på yngelen er på middels nivå, og det forteller at fisken har hatt nok mat.

Elena-Torsk.jpg

Figuren viser mengdeindeksen (blå linje) for torskeyngel i milliarder eksemplarer, mens den røde linjen viser gjennomsnittet for perioden 1980 – 2012.

Lodde

Lodda er viktig mat for de store bestandene av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Samtidig spiser lodda enorme mengder dyreplankton. Lodderekrutteringen er vanligvis best i kjølige år, men siden 2006 har det vært gode og rekordstore årsklasser samtidig som det har vært varmt i havet. Det er observert tette konsentrasjoner av loddeyngel over store områder, noe som er et tydelig tegn på god rekruttering. Årets rekruttering ligger an til å bli god. Det vil sikre loddebestanden framover og gi mye mat til predatorene. Lengden på årets yngel er litt over middels, og det ville øke sjansene til å overleve vinteren.

Elena-Lodde.jpg

Figuren viser mengdeindeksen (blå linje) for loddeyngel i milliarder eksemplarer, mens den røde linjen viser gjennomsnittet for perioden 1980 – 2012.

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781