Hopp til hovedteksten
Strømmåler Sony A200
Utskriftsvennlig versjon

Strømmåling - ikke bare for elektrikere

Økosystemtokt i Barentshavet: Noe av det første vi tok fatt på etter at ”Johan Hjort” forlot Longyerbyen for å gjennomføre siste delen av toktet, var å lokalisere og plukke opp to strømrigger vest for Sørkapp. Disse riggene ble satt ut her for ett år siden fordi vi ønsket å måle strømmen av varmt Atlanterhavsvann som går langs vestkysten av Svalbard og fortsetter mot Polhavet.

Når denne typen strømrigger skal settes ut, må de plasseres slik at de 1) måler i den havstrømmen vi ønsker å vite noe om, og 2) ikke står i områder med stor trålaktivitet, fordi tråling kan skade både strømriggen og trålen. Hvordan strømmen i området er, fikk vi en pekepinn om fra en numerisk havmodell (figuren under, til venstre). Denne viste at den sterkeste strømmen av Atlanterhavsvann går i ganske smale kjerner eller en slags ”elver” langs skråningen vest av Sørkapp. Vi måtte altså være nøye med å plassere riggene inni denne kjernen slik at de faktisk målte Atlanterhavsstrømmen. Hvor det er mest vanlig å tråle etter fisk i dette området, så vi fra den andre figuren nedenfor. Der vi ønsket å sette ut riggene, var det noe tråling på grunnere vann enn cirka 400 m, men ingen tråling i kjernen på Atlanterhavsvannet. Det var altså et egnet sted til å sette ut riggene.

Strømmåling Figur 1 og 2Klikk for stort bilde

Figuren til venstre viser strømhastigheter fra en numerisk modell. Sterk rød betyr sterk strøm og hvit betyr svak strøm. Figuren til høyre viser hvor det har foregått bunntråling, og røde prikker betyr at det har vært trålt der tidligere.

"Snakker" med riggene

Det var ikke noe problem å lokalisere riggene når de skulle opp igjen. De sto nøyaktig der de ble satt ut, takket være et solid lodd på bunnen. Og med satellittnavigeringsutstyret om bord er det ingen kunst å finne tilbake til det samme stedet en har vært før, når en bare har notert posisjonen. I tillegg går det an å ”snakke med” slike rigger. Da vi nærmet oss, hengte oseanografen vår, Ronald Pedersen, en hydrofon i sjøen og begynte å kommunisere med utløserenheten på riggen. Derfra fikk han svar med en gang. Da kunne han mellom annet se den nøyaktige avstanden til utløseren.

Det viste seg at avstanden var den samme som bunndypet, noe som betød at vi befant oss rett over riggen. Ronald bad derfor skipperen om å flytte båten litt til siden, slik at ikke riggen skulle komme deisende opp under båten når den ble løst ut. Da båten var flyttet noen meter, trykket Ronald på knappen, og det gikk ikke lang tid før utkikken kunne rapportere at den første bøyen kom til syne på overflaten, cirka 100 m fra båten. Litt etter litt kom også de fire andre bøyene som var på denne riggen opp. Den dypeste kom fra nesten 1000 meters dyp, så det tok litt tid før også den var oppe. ”Johan Hjort” ble forsiktig manøvrert bort til en liten blåse som var festet til første bøyen med et langt tau. Den ble fisket opp, og litt etter litt ble alle bøyene og instrumentene festet til tauet og vinsjet om bord. Takket være et trenet mannskap og godt vær, gikk hele operasjonen unna på under en time, og vi kunne sette kursen mot neste rigg, som lå noe grunnere og nærmere land. Også den ble plukket opp på samme måte, fort og greit og uten dramatikk av noe slag.

Gir selv beskjed om den løsner

Strømriggene er laget av et lodd som står på bunnen, et langt tau som står oppover i vannet, og en toppbøye som står omkring 50 m under havflaten. Toppbøyen har en satellittsender som begynner å sende når den kommer over vann. Senderen gir dermed beskjed om at riggen er løs og at den ligger og driver i sjøen, og vi får også oppgitt posisjonen den er i. På denne måten kan vi sitte på kontoret i Bergen og oppdage at en rigg har løsnet i Barentshavet, og vi kan få båter som er i området til å plukke den opp dersom riggen har løsnet på et tidspunkt den ikke skulle.

Omfattende registreringer

Inne på tauet mellom toppbøye og lodd er det festet måleinstrumenter, andre bøyer og en utløser. Instrumentene på riggen registrerer vannets fart og retning. I tillegg registreres temperatur, trykk og i noen tilfeller saltholdighet. Noen instrumenter har mekaniske rotorer og måler strømmen bare i det punktet de står, mens andre samtidig måler 100 – 200 meter av vannsøylen ved hjelp av akustiske signaler. I tillegg til instrumentene som gir oss data, var det altså plassert en utløser helt nederst på riggen. Utløseren mottar signaler fra hydrofonen og sender svar tilbake. Når utløseren får et slippsignal fra hydrofonen, slipper den en krok slik at hele riggen inklusiv utløseren selv kommer opp. På denne måten får vi tilbake hele riggen, bortsett fra loddet som blir liggende igjen på bunnen. Og data samlet inn gjennom et helt år ligger altså lagret i instrumentene og kan nå overføres til datamaskiner og analyseres.

Mens riggopptaket pågikk ble det om bord vitset med at vi nå gjorde livet vanskelig for framtidas arkeologer. Hvordan skulle de tolke det de fant på bunnen utenfor sørspissen av Svalbard om tusen år? Hadde havnivået vært tusen meter lavere i tidligere tider? Og gikk det jernbane til Svalbard den gangen? Det er nemlig gamle jernbanehjul som blir brukt til lodd på disse riggene, og mens hele riggen, inkludert utløseren, kommer til overflaten når riggen løses ut, ligger jernbanehjulet igjen på bunnen…

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Harald Gjøsæter
414 79 177
Randi Ingvaldsen
951 29 885