Hopp til hovedteksten
Torskeyngel
0-gruppe torsk
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

Rekordmye torskeyngel i Barentshavet

Høstens økosystemtokt i Barentshavet er i den avsluttende fasen. De foreløpige resultatene viser at rekrutteringen av torsk er rekordhøy, hyse og lodde ligger i år litt over gjennomsnittet, mens uer- og silderekrutteringen er lavere. 

0-gruppeundersøkelsene er nå en del av høstens økosystemtokt i Barentshavet. Siden 1965 har 0-gruppetoktet blitt gjennomført i regi av Havforskningsinstituttet og russiske Pinro, havforskningsinstituttet i Murmansk. Årlig overvåkning av årets yngel (0-gruppefisk) gir en pekepinn på bestandsutviklingen framover. 0-gruppeindekser brukes ofte i bestandsberegningsmodeller for å lage langsiktige prognoser. Toktet har ikke dekket hele området og er foreløpig mengdeindekser vil endre seg etter hvert som toktet skrider frem.

Torsk

Det ble observert god torskerekruttering på 1990-tallet. Temperaturen i Barentshavet økte fra 1998 og nådde en topp i 2006. Deretter har temperaturen gått ned igjen. I løpet av denne perioden ble det observert kun svake og middels sterke årsklasser. De siste tre årene har torskeindeksen gått oppover, og foreløpig resultater viser at torskerekrutteringen er rekordhøy i år. Figuren ovenfor viser mengdeindeksen (blå linje) for 0-gruppe torsk i milliarder eksemplarer, mens den røde linjen viser gjennomsnittet for perioden1980 – 2011. På årets tokt er de største konsentrasjonene av torskeyngel registrert vest for delelinjen i Barentshavet.

Torsk - mengdeindeks

Lodde

Siden 2006 har lodde hatt god rekruttering, og fjorårets mengdeindeks var litt over gjennomsnittet. I år vil lodderekrutteringen sannsynlig være godt over middels. Loddeyngelen er ca. 3 – 5 cm når den er 5 – 7 måneder gammel, og den minste av 0-gruppeartene. Loddelarver og yngel er funnet i magene til 0-gruppe og 1 – 3 år gammel torsk og hyse. Det er derfor grunn til å anta at årets rekordhøye torskerekruttering kan ha negativ effekt på mengden lodde i noen år fremover.

Lodde - mengdeindeks

Hyse

Årets hyserekruttering synes å ligge langt over gjennomsnittet og nesten på samme nivå som i fjor, men er allikevel kun 1/3 av rekordårsklassen i 2005. Hyse er på årets tokt hovedsakelig observert i den vestlige og sentrale delen av Barentshavet, med enkelte fangster sørvest for Svalbard. Hyseyngelen observeres oftere i varmere vann enn torske-, silde- og loddeyngel. Det er derfor grunn til å tro at økt temperatur i Barentshavet kan ha positiv effekt på hyserekrutteringen.

Hyse - mengdeindeks

Sild

De foreløpige resultatene tyder på at mengdeindeksen for 0-gruppe av sild i Barentshavet ligger på samme nivå eller litt lavere enn i fjor. Årsklassens styrke vil være svak, og indeksen ligger lavere enn langtidsgjennomsnitt i perioden 1980 – 2011. Sildeyngel er på årets tokt stort sett observert i den sentrale delen av Barentshavet. I enkelte år med lave sildemengder i Barentshavet, finner man en god del sild på kysten og inne i fjordene. Kystkomponenten er vanskelig å kvantifisere fordi 0-gruppe sild fordeler seg på svært mange fjorder. Den trekker helt innerst i fjordene om høsten, hvor det er vanskelig å tråle. I år med sterk sildeårsklasse vil 0-gruppesilden være tallrik i Barentshavet og gi et betydelig bidrag til god bestandsutvikling.

Sild - mengdeindeks

Uer

Årets uerrekruttering synes å ligge langt under gjennomsnittet. Under årets tokt er det hovedsaklig observert uer i den vestlige delen av Barentshavet, samt enkelte fangster nordvest for Svalbard. Foruten å være viktig for rekrutteringen til de kommersielle fiskebestandene, er 0-gruppefisk også et viktig byttedyr for større fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Samtidig forsyner den seg godt av plankton. Den er derfor en viktig komponent i økosystemet og overfører energi fra plankton til høyere nivåer i næringspyramiden.

uer

 

Hva er et økosystem?

Økosystem beskrives ofte i form av energioverføring mellom nivåer i næringskjeden. Men bak energioverføringen foregår det et spill på liv og død mellom rovdyr og byttedyr. Dette spillet der hvert enkelt individ prøver å gjøre det best mulig for seg selv i form av å spre sine gener, resulterer i det såkalte samspillet i naturen. Dette er et fascinerende samspill både å utforske og forvalte.

Nordsjøen og Skagerrak

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Elena Eriksen
473 18 781