Hopp til hovedteksten
hval.jpg
Hval observert fra FF "Jan Mayen".
Foto: Thomas Wenneck.
Utskriftsvennlig versjon

Lite lodde – mye hval

Arktisk økosystemtokt: Foreløpige data fra "Jan Mayen" i området rundt Svalbard viser lite registreringer av lodde på vestsiden av Spitsbergen. 0-gruppe polartorsk av den vestlige komponenten synes å være redusert i forhold til hva man så i fjor. Det har det vært en betydelig høyere registrering av hval enn året før, særlig på østsiden av Svalbard. Også i år har vi fått både torsk og hyse veldig langt nord. Temperaturen er i snitt en god del lavere enn i fjor, spesielt på vestsiden av Spitsbergen.

Av Thomas de Lange Wenneck, toktleder på F/F ”Jan Mayen”

På årets økosystemtokt i Barentshavet inngår også en arktisk dekning rundt Svalbard. Denne toktdelen i arktiske farvann gjøres av et eget fartøy, F/F "Jan Mayen". Fartøyet kan gå i is opp til to meter og er det forskningsfartøyet Havforskningsinstituttet bruker i isfylte farvann. Toktet har fått navnet Arktisk økosystemtokt, noe som skal tydeliggjøre Havforskninginstituttet arbeid og innsats på økoystemovervåking i arktiske farvann.

FF_Jan-Mayen.jpg

"Helmer Hanssen" på tokt rundt Svalbard.

Foto: Thomas Wenneck

Bred kartlegging

Mens man før i hovedsak har konsentrert toktet om enkelte kommersielle arter, slik som blåkveite og reker, er fokuset nå utvidet. Nå kartlegger vi bortimot alt man kan: Alle fiskearter, bentos (bunndyr), plankton, næringsalter, hval og fugl. I tillegg registreres en rekke abiotiske data, altså ikke-biologiske data, som avanserte akustiske data, temperatur, salt, konduktivitet osv.

 

Endringer fra 2009  

Data fra toktet vil bli analysert og satt inn i sammenheng med de andre fartøyene, antall stasjoner, kurslinjer, tidspunkt på året osv. På toktet får vi for øvrig et inntrykk av årlige endringer i området vi dekker. Her kan vi nevne:

• Få registreringer av lodde på vestsiden av Svalbard

• 0-gruppe uer i området dekket av Jan Mayen synes å være mye mindre enn i fjor. I år var det bare 2 stasjoner med fangster på over 1000 individer, og den høyeste fangsten var på ca 2000 individer. Dette i motsetning til 2009 hvor fangster på over 1000 individer var observert på 25 stasjoner og den høyeste fangst var på ca 140 000 individer.


• 0-gruppe polartorsk av den vestlige komponenten synes å være betydelig redusert i forhold til hva man så i fjor.

• Temperaturen er i snitt en god del lavere enn i 2009.

• I år har det vært en betydelig høyere registrering av hval sammenlignet med i fjor. Særlig på østsiden av Svalbard var det høye registreringer.

• Også i år har vi fått både torsk og hyse veldig langt nord.

Tolking av akustiske data

Flere datakilde og sammenstilling av disse er viktig både underveis i toktet og selvsagt etter toktet når mange av beregningene skal gjøres.

Et godt eksempel på sammenstilling og bruk av forskjellige datakilder underveis i et tokt er arbeidet med å tolke akustiske data. Før jeg sier noe mer om hvordan disse data blir sammenstilt, vil jeg prøve å gi et bilde på hva som menes med tolking av akustiske data. Akustikk er knyttet til lyd, men vi som tolker disse data hører ikke et eneste "ping". Vi får lyd omgjort til bilder, slik at det i praksis er en form for avansert bildeanalyse vi holder på med. Siden vi bruker flere lydfrekvenser, får vi flere bilder av samme område. Noen fiskearter kan være lik på et bilde og ulike på et annet. Kombinasjonen av disse bildene gjør av vi får en slags profil av forskjellige arter. Akustikken kan derfor sammenlignes med en marin variant av flyfoto. Norge er blant de fremste i verden på tolking av akustiske data.

Kombinerer data og redskap

Bruken av akustiske data gjør oss i stand til å dekke store områder med redusert inngrep i naturen. Vi må for øvrig ta prøver for å bekrefte og/eller justere tolkingen. Eksempelet nedenfor viser hvordan vi kombinerer flere redskap/datatyper for å forstå mer av helheten.

akustikk.jpg

Ekkogram som viser akustisk registrering. Etter tråling på registrering vet vi at det som sees på ekkogrammet er 0-gruppe uer.

Med det avanserte tolkeprogrammet LSSS kombinerer vi akustiske data fra tre frekvenser (tre bilder), data fra en småmasket fisketrål og en planktonhåv. I dette tilfellet får vi et resultat som bekrefter at det vi ser (eller ”hører”) er store mengder ueryngel (ca 20 mm store), som ligger over et lag med dyreplankton (Calanus finmarchicus, ca 3 mm store). Mest sannsynlig beiter ueryngelen på dyreplanktonet. Med denne kunnskapen kan vi fortsette toktet og omsette akustiske bilder til estimater for mengde og utbredelse.
 

Kontaktpersoner

Randi Ingvaldsen
951 29 885