Hopp til hovedteksten
Kurslinjer for økosystemtoktet 2009
Utskriftsvennlig versjon

Tokt i skråningen rundt Svalbard

I de undersøkelser vi gjør av Barentshavet har vi en dybdegrense mot land og en mot de store dyp. På den delen av økosystemtoktet som går rundt Svalbard, kartlegger vi et skråningsområde som varierer fra 100 meter til 1000 meter. Av denne grunn er kurs og stasjoner organisert på en ganske annen måte enn for resten av kartleggingen i Barentshavet, dvs. toktet har en litt annen surveydesign.

Av: Thomas de Lange Wenneck, toktleder

Bildet over: Kursplan for hele økosystemtoktet. Kurslinjen til FF Jan Mayen er vist i blått.
 

Bilde_1_FF_Jan_Mayen.JPG
Foto: Thomas de Lange Wenneck
FF Jan Mayen et et isforsterket forskningsfartøy som vi bruker til å dekke området rundt Svalbard. Båten kan gå i opptil 2 meter tykk is.

Surveydesign

Et surveydesign (vi har ikke et godt norsk navn) er strategien på hvordan man legger opp kurser, trålstasjoner, avstanden mellom stasjoner, tråltid, prøvetaking og andre aktiviteter. Et survey kan bestå av flere tokt og fartøy, slik som surveyet vi har i Barentshavet. Dette består som kjent av fire fartøyer (G.O. Sars, Johan Hjort, Jan Mayen og Vilnus), tre norske og ett russisk. Når man ser på kurslinjene for det sentrale Barentshavet, ser man at de er ganske regulære. Grunnen til dette er at det sentrale Barentshavet er relativt flatt og at man slipper å ta hensyn til store variasjoner i dyp. Man kan si at surveydesignet for kurslinjene og stasjoner her er områdestratifisert. For dekningen rundt Svalbard er bildet ganske annerledes, her kan kursopplegget virke lite systematisert på oversiktskartet. Dette er fordi surveydesignen er lagt opp etter en dybdeinndeling, samtidig som man må forholde seg til den ujevne landkonturen langs land.

Dybde- og områdestratifisert stasjons- og kursnett
Dybde- og områdestatifisert stasjons- og kursnett.

Dybdeindelt surveydesign (dypdestratifisert)

På samme måte som fauna og flora forandrer seg fra dype daler til høye fjell, endrer også artssammensetningen seg med dypet i havet. En av fokusartene for dekningen rundt Svalbard, er blåkveite, nærmere bestemt yngel av blåkveite. Blåkveite i forskjellig alder er knyttet til forskjellige dyp. Det samme gjelder andre arter som for eksempel uer og dypvannsreke. Toktet må derfor legges opp på en slik måte at vi kartlegger artsammensetning og mengde i forskjellige dybdeintervall. Innen ett hovedområde ønsker vi f.eks. å få registrert data fra flere stasjoner fra dypdeintervallene 100-300 m, 300-500 m og 500-700 m.
 

Blåkveite og uer
Foto: Thomas de Lange Wenneck
Blåkveite, uer og reke er arter som knytter leveviset sitt mye opp mot dyp.
 

Her er fartøyene

Toktkart for fartøyene som er med på toktet.


les mer

Kontaktpersoner