Hopp til hovedteksten
Torskeyngel
0-gruppe torsk
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

Resultater fra Barentshavet - del 1

Økosystemtoktet: Bestandene av lodde, torsk og hyse har sikret seg flere gode år. Det ser også bedre ut for uerrekruttering. Sild og sei har fortsatt lav rekruttering i Barentshavet.

Av Elena Eriksen, toktkoordinator.
 
Målet med økosystemtoktet er å frambringe kunnskap om fiskebestandene, marine organismer som bentos, dyre- og planteplankton, forurensning, sjøpattedyr og sjøfugl, samt hydrologiske forhold i Barentshavet.

Barnehagen Barentshavet

Barentshavet er viktig oppvekstområde for lokale fiskearter som lodde, torsk, sei, hyse. Det er også viktig for silda som tilbringer sine første 3-4 år i Barentshavet og siden vandrer til Norskehavet. 

I løpet av 77 dager har Havforskningsinstituttet samlet enorme mengder av biotiske data (fisk, plankton, bentos, sjøpattedyr og sjøfugl) og abiotiske data (vanntemperatur, saltholdighet, næringssalter og forurensning). Resultatet blir presentert i flere deler.

Gode loddeårsklasser

Lodda har for fjerde år på rad gode årsklasser som sikrer loddebestanden i flere år framover. Samtidig øker mengden av to til fire år gammel hyse og torsk som forsyner seg med smålodde. Dette vil virke negativt på de gode årsklassene.

Lengden på årets loddeyngel er fortsatt lav og de fleste lengdemålte fisker var mellom 3 og 5,5 cm, noe som tyder på relativt dårlig mattilbud.

Loddeutbredelse

Loddeutbredelsen er østlig med tyngdepunktet i sør-øst Barentshavet.

Torskerekruttering som i fjor

Torskerekrutteringen ligger på samme nivå som i fjor og beregnes som en god årsklasse. Siden 1998 har torskerekruttering vært svak eller rundt gjennomsnittet. Langtidsgjennomsnitt for 0-gruppe torsk ligger på 19 milliarder individer. 2009-årsklassen er på ca 55 milliarder. Lengden på årets yngel er større enn de siste to årene. Det tyder på godt mattilbud i løpet av det første leveåret.

Torskeutbredelse

Torskeutbredelsen er typisk med tyngdepunktet i den sentrale delen av Barentshavet.

Sterk 2009-hyse

2009-årsklasse av hyse beregnes som sterk og er ca tre ganger høyere enn langtidsgjennomsnittet (4 milliarder). Veksten på 0-gruppe hyse var god, og de fleste fiskene var mellom 9 og 10 cm.

Hyseutbredelse

Hyseutbredelsen har sin hovedtyngde i det vestlige og sentrale Barentshavet.

Dårlig seirekruttering

Seirekruttering i år er dårlig. Det er den lavest siden 2002. Mengdeindeksen i år ligger på 22 millioner individer; ni ganger lavere enn langtidsgjennomsnittet. Lengden på seiyngel er fortsatt lav, men høyere enn de to siste årene.

Lite sildelarver

Mengden av sildelarver som blir brakt inn i Barentshavet er fortsatt lav. Det er tredje år på rad at silderekrutteringen er lavere enn gjennomsnittet (ca 28 milliarder). Siste sterk årsklasse var registrert i 2004. Lengden på sildeyngelen varierte mellom 3,5 og 12,5 cm, men de fleste var mellom 6-8,5 cm. Dette er satt i sammenheng med godt mattilbud for årets yngel.

Sildeutbredelse

Silden ble funnet langs den vestlige delen av Svalbard og i den sentrale delen av Barentshavet.

Godt med mat til ueryngel

Uerrekruttering beregnes som god i år. Den er mindre enn i 2007, men høyere enn gjennomsnittet (ca 67 milliarder). Lengden på årets yngel var høyere enn de siste 20 årene. Lengden varierte mellom 1,5 og 6,5 cm, de fleste var mellom 4 og 5,5 cm. God tilvekst forteller også om godt mattilbud for 0-gruppe uer.
 
Som vanlig dominerer uer nord-vest for Svalbard, men mye uer er også funnet i den sentrale delen av Barentshavet.

Uerutbredelse

Som vanlig dominerer ueren nord-vest for Svalbard, men det ble også funnet mye uer i den sentrale delen av Barentshavet.  

Underestimert for torsk

Gjennomføring av åretsøkosystemtokt regnes som god for mengdeberegning av 0-gruppefisk for de fleste fiskearter, unntatt torsk og hyse. 0-gruppestasjoner tråler vanligvis de øverste 50 meter, sjeldnere 50-100 meter. Store mengder torskeyngel og en del hyseyngel ble observert mellom overflaten og 200-300 meters dyp.

Torskeyngelen begynner å bunnslå i løpet av høsten (september-oktober). Alt tyder på at årets mengdeindeks er ganske underestimert for torsk og delvis underestimert for hyse.

Økosystemtoktet

Kartet viser fangster av torsk ved pelagisk hal og bunnhal. Mindre mengder torsk i de pelagiske halene forteller at torsken er i ferd med å bunnslå seg.


 

 
 

Her er fartøyene

Toktkart for fartøyene som er med på toktet.


les mer