Hopp til hovedteksten
Hilde Elise Heldal
Hilde Elise Heldal forbereder sedimentprøve.
Foto: Elena Eriksen
Utskriftsvennlig versjon

Rekordfangst av lodde og forurensningsundersøkelser

Økosystemtoktet:  De store mengden av 0-gruppe lodde, torsk og hyse gir gode perspektiver for disse fiskeartene. Silda ligger dårligere an, men viktige sildeområder er ikke dekket ennå. Det er også tatt forurensningsprøver fra 18 ulike stasjoner.   
 

Av Elena Eriksen, toktleder på Johan Hjort

Tirsdag kveld ble det registrert rekordfangst av 0-gruppe lodde om bord på Johan Hjort. Lodda var blandet med krill og voksen lodde, og blandingen var jevnt fordelt i de øverste 100 metrene. Beregnet tetthet av 0-gruppe lodde per nautisk mil var ganske høy, men ikke stor nok til å slå rekorden fra 2008. I år var tettheten lik 19 020 152 individer per nautisk mil. 

Lodde og krill

Lodde blandet med krill og voksen lodde.

Foto: Elena Eriksen

Forurensningsundersøkelser

Av Hilde Elise Heldal, kjemiansvarlig på  tokt

I år har vi hatt personell fra Havforskningsinstituttet, Statens strålvern og IAEA (International Atomic Energy Agency) om bord på G. O. Sars, Jan Mayen og Johan Hjort for å ta prøver til undersøkelser av radioaktiv forurensning og organiske miljøgifter. Vi har også gjennomført den årlige undersøkelsen av radioaktiv forurensning rundt vraket av den russiske atomubåten ”Komsomolets”, som ligger på nesten 1700 meters dyp sørvest for Bjørnøya.

Radioaktiv forurensning stammer blant annet fra kjernefysiske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet, utslipp fra europeiske gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel (Sellafield og La Hague) og Tsjernobyl-ulykken. Cesium-137 (Cs-137) er ett av de vanligste radioaktive stoffene . 

Organiske miljøgifter utgjør en sammensatt gruppe av forurensning med global spredning. Typisk for stoffene er at de er lite nedbrytbare i naturen. De har som oftest lav vannløselighet og høy fettløselighet med en egen evne til å anrikes i marine næringskjeder. Flere av stoffene er giftige og kan være skadelige for mennesker og dyr.

Rent havområde

Vi tar prøver av torsk, sei, hyse, blåkveite, uer, sild, lodde, polartorsk, gapeflyndre og dypvannsreke fra flere områder i Barentshavet. I tillegg tar vi prøver av sedimenter og sjøvann fra 18 posisjoner (se kart). Noen av prøvene kan bearbeides om bord i båtene, men selve analysene må gjøres på land, enten ved Havforskningsinstituttet eller Statens strålevern. Vi må derfor smøre oss litt med tålmodighet og vente på resultatene.

Tatyana og Jaime Alvarez

Fangsten sorteres om bord.

Vi har drevet overvåking av forurensning i Barentshavet over flere tiår, og har allerede et ganske godt inntrykk av forurensingssituasjonen i området. Konsentrasjonene av både radioaktive stoffer og organiske miljøgifter er generelt lave. I 2008 var konsentrasjonene av Cs-137 i alle undersøkte marine organismer fra Barentshavet under 1 Bq/kg. Til sammenligning er EUs tiltaksgrense for Cs-137 i matvarer satt til 600 Bq/kg.

I 2007 ble konsentrasjonene av organiske miljøgifter i marine organismer i Barentshavet funnet å være i Statens Forurensningstilsyns klasse I (ubetydelig/lite forurenset). Barentshavet er fremdeles regnet blant de reneste havområdene i verden.

Kart over kjemistasjonene

Kjemistasjonene hvor det tas forurensningsprøver.

Kontinuerlig overvåkning

Selv om konsentrasjonene av både radioaktiv forurensning og organiske miljøgifter er lave, er det svært viktig å drive en kontinuerlig overvåking. Av hensyn til norske fiskerier må vi til en hver tid kunne dokumentere nivåene av forurensning i norsk fisk og sjømat. I tillegg vet vi at det skjer ulykker som kan medføre utslipp av forurensning til det marine miljø. Det siste eksempelet på dette er forliset av lasteskipet ”Full City” som gikk på grunn utenfor Langesund 31. juli i år. For å kartlegge konsekvensene av slike ulykker må vi ha kunnskap om hvordan situasjonen var før ulykken.

Eksempler på ulykker i Barentshavet er forlisene av de russiske atomubåtene ”Kursk” og K-159 i henholdsvis 2000 og 2003. Vi har hittil ikke kunnet påvise radioaktiv forurensning i forbindelse med disse forlisene.
K-159 ligger i dag på nesten 250 meters dyp utenfor Kola-kysten, og representerer en potensiell kilde for radioaktiv forurensning. Det samme gjelder store mengder radioaktivt avfall som er dumpet i Barents- og Karahavet. Vissheten om dette aktualiserer også en jevnlig overvåking.

 

Her er fartøyene

Toktkart for fartøyene som er med på toktet.


les mer