Hopp til hovedteksten
Drivis nord av Kong Karls Land.
Foto: Stuart Murray
Utskriftsvennlig versjon

Økosystemtokt med Johan Hjort frå 71 til 79° nord

Tålmodighet kan lønne seg, og gjorde det i dag. Uten forvarsel kom en finnhval til overflaten på det punktet jeg stirret på gjennom kikkerten, skriver fugleobservatør Stuart Murray i toktdagboken fra Barentshavet.

Skrevet av Sigbjørn Mehl, toktleder på ”J. Hjort”

”Johan Hjort” starta sin del av toktet langs Finnmarkskysten.  I området frå Sørøya til Nordkyn var det til dels gode 0-gruppe (yngel) registreringar av torsk og hyse og enkelte bra førekomstar av sild og uer. Mengda yngel auka frå kysten og ut til dei ytste stasjonane om lag 70 nautiske mil av land. Av botnfisk vart det registrert mest augepål og hyse i dette området.

Nord i Barentshavet

Etter planen skulle ”Johan Hjort” halda fram vidare austover og inn i russisk sone (RØS). Då det vart klart at vi ikkje fekk koma inn i RØS, bestemte toktkoordinatorane at ”Johan Hjort” skulle fortsetja dekkinga nord i Barentshavet, der det russiske forskingsfartøyet ”Vilnius” hadde hatt gode lodderegistreringar i RØS. Vi stima nordover i to døgn og møtte drivisen like nord for Kong Karls Land på vel 79 grader nord.
På dei nordlegaste stasjonane langs og like sør for iskanten var det mest krill og amfipoder (lite krepsdyr) i 0-gruppe trålen, samt eit lite innslag av yngel av ulker og ringbuk. Litt lenger sør kom vi inn i til dels gode registreringar av torsk og ein del polartorsk som beita på krill. Fisken stod til dels i kaldt vatn med temperatur ned til -1.6ºC. Dette var vaksen torsk på om lag 50 – 60 cm, og vi fekk den både i pelagisk trål litt i oppe i sjøen og i botntrål. Det er nok ikkje sjeldan men heller ikkje svært vanleg med så pass mykje stor torsk så langt nord.

karlsland_web.jpg

Kong Karls Land sett frå nord.

Foto: Stuart Murray

Økosystemsamanheng

På 78 grader nord dukka dei første lodderegistreringane opp. Stimane kom etter kvart tettare og tettare på ekkoloddet og dei auka i styrke. Sjølv korte trålhal resulterte i fangstar på fleire tonn, og snart lukta det lodde over heile båten. Dette var både vaksen modnande lodde og unglodde, og som torsk og polartorsk stod den og beita på krill. Her var det også torsk som beita på lodda. Dermed fekk vi inn eit lite element av økosystemsamanhengane i toktet.
Elles vart det gjort mange observasjonar av både fugl og kval heilt i nord, og vi har med eigen fugleobservatør frå Skotland. Han er mannen bak dei flotte bilda i dagboka. Til å ta seg av botnlevande organismar (benthos) som vi får i trålen er det med to forskarar frå Murmansk. Det må også nemnast at det jamleg vert samla inn prøvar av sjøvatn, planteplankton og dyreplankton.

Dager i Barentshavet

Skrevet av Stuart Murray, fugleobservatør

 29/08/2009

Bar-Ivory-Gull_web.jpg
Ismåse ved iskanten. Foto: Stuart Murray

I dag nådde vi 79o 19’ N, det nordligste punktet på turen, og fant  veien videre blokkert av is. Morgentåken hadde lettet og vi ble skjenket en dag med fantastisk arktisk klarhet. Vest for den så vidt drivende isen skinte breene og snødekte vidder på Gustav Adolfs land gjennom det lave skydekket.
For en fugleobservatør byr iskanten på store muligheter i forhold til det åpne havet. Vi håpte alle på et glimt av isbjørn, men jeg hadde mer realistiske forhåpninger om et møte med ismåke, fugl som er relativt sett sjeldnere enn isbjørn. Jeg ble ikke skuffet, og fikk oppleve ikke mindre enn fire skinnende hvite ismåker på nært hold. En fløy lydig nok tett rundt skipsbroen, nært nok til å vise frem den fint tegnede røde ringen rundt det store, mørke øyet og det blå- og gulfargete nebbet.
Når det gjelder isbjørnen… Vel, snømåken følger i fotsporene og snapper til seg det den kan av restene fra bjørnens måltider. Hvem vet; bjørnen kunne ha hvilt etter sitt siste selmåltid på et isflak i nærheten. Neste gang ser vi en…

30/08/09

kval_web.jpg

Finnhval og havhest.

Foto: Stuart Murray

Tåken lettet sakte utover morgenen skjøvet til side av en kraftig bris. Barentshavet var tilbake til normalen. Overskyet, mørkt og fargeløst. Usikten var god nok til å se etter sjøfugl, men det var få av dem og under slike forhold trengs det mye konsentrasjon for å lete metodisk i bølgene. Likevel, tålmodighet kan lønne seg, og det var i dag. Uten forvarsel kom en finnhval til overflaten på det punktet jeg stirret på gjennom kikkerten. Det er sjelden man får mer enn et glimt av en mørk tømmeform som glir mellom bølgene. Mer vanlig at det bare er blåsten som er synlig. Denne dagen var et unntak. I løpet av få minutt dukket det opp tre, fire, kanskje flere på begge sider av skipet. Men med ti knops fart sakket de akterut altfor fort. Jeg måtte nøye meg med noen få hastige bilder til minne om nok et unikt møte med det utrolige dyrelivet i dette kalde havet.
Stuart Murray arbeider for NINA og vil være om bord i Johan Hjort til oktober.            
 

Her er fartøyene

Toktkart for fartøyene som er med på toktet.


les mer

Kontaktpersoner

Sigbjørn Mehl
902 71 678