Hopp til hovedteksten
Hyse
Utskriftsvennlig versjon

Har funnet yngel av torsk, hyse og uer

Foreløpige observasjoner gjort på økosystemtoktet i Barentshavet viser en bra 0-grupperekruttering for torsk og hyse, og i litt mindre grad for uer. Når det gjelder 0-gruppe sild har vi fått noen få registreringer, mens 0-gruppe lodde har vært fraværende. Vi forventer å få loddeyngel litt lengre nord og rundt Bjørnøya.

Av Jaime Alvarez, toktleder, ”G.O.Sars”

I de øvre vannlag der 0-gruppefisk (årets yngel) befinner seg, registrerer vi ofte konsentrasjoner av små blekksprut (gonatus), som er en delikatesse for en del arter.

I tillegg til rognkjeks og små kolmulestimer som vandrer opp og ned for å ta seg et måltid, har vi også fått en art som er vanlig i sørlige farvann, Engelsk svartfisk. Til tider finnes den også i Barentshavet.

Engelsk svartfisk
Engelsk svartfisk.

Av bunnfiskobservasjoner har vi registrert jevne verdier av hyse og øyepål i den sørlige delen, mens kolmule og uer dominerer nord for Tromsøflaket. I området rundt Tromsøflaket har vi fått til dels store fangster av sopp (svamper) i bunntrålen, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre en korrekt estimering av fiskeforekomstene som finnes i området.

Trålpose med fangst.
Trålpose full av svamper.

Årets norsk-russiske økosystemundersøkelser i Barentshavet startet 20. august. Vi om bord på ”G.O. Sars” har som oppgave å undersøke den vestlige delen fra 14° til ca. 23° øst, og fra kysten til sørspissen av Svalbard. Inntil i dag har vi arbeidet i området sør for Bjørnøya, og dekket omtrent en tredjedel av de planlagte kursene.

Fangst med svamper.
Trålfangst med mye svamp.

Fakta om nordøstarktisk hyse

Latinsk navn: Melanogrammus aeglefinus
Andre norske navn: Kolje
Familie: Torskefamilien (Gadidae)
Maks størrelse: 110 cm og 14 kg
Levetid: Maks 20 år
Leveområde: Langs kysten og i Barentshavet
Hovedgyteområde: Vestkanten av Tromsøflaket
Gytetidspunkt: Mars–juni
Føde: Bunndyr, fisk og egg av sild og lodde
Særtrekk: Hysa er lett kjennelig på den svarte flekken under den fremste ryggfinnen.
 

Nordøstarktisk hyse

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Fakta om uer

Latinsk namn: Sebastes marinus
Familie: Scorpaenidae
Maks storleik: 1 meter og meir enn 15 kg
Levetid: Over 60 år
Leveområde: 100–500 meters djup i Nordsjøen–Barentshavet, også i norske fjordar
Hovudgyteområde: Vesterålen, Haltenbanken, Storegga
Gytetidspunkt: April–mai
Føde: Plankton viktigast dei første leveåra. Deretter større plankton og fisk
Særtrekk: Ueren ynglar, dvs. han “gyt” levande larvar

Vanlig uer

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Her er fartøyene

Toktkart for fartøyene som er med på toktet.


les mer