Hopp til hovedteksten
Trålfangst
Trålfangst.
Utskriftsvennlig versjon

Fascinerende blekkspruter under lupen

Økosystemtoktet: Hver gang vi er på tokt ser vi Barentshavets rike biomangfold som består av fargerike og utrolig fascinerende marine organismer. Blekkspruter er imponerende representert. Denne gruppen kjenner folk mest fra spennende historier og filmer.

Skrevet av T. Prokhorova og A. Morov, bentoseksperter på ”Johan Hjort”

Oversatt og redigert fra russisk av E. Eriksen, toktkoordinator

Artsbestemmelse

Under økosystemtokt sorteres fangsten fra pelagisk trål og bunntrål. Bentiske organismer bestemmes ned til artsnivå, hvis det er mulig. Så telles/regnes antallet og vekt ut for hver enkelt art i fangsten.

Tiarmet blekksprut

Blekkspruter (klasse Chephalopoda: fra gresk Cephalo=hode og Podos=fot), som er høyt utviklede virvelløse dyr, er ofte på sorteringsbordet på "Johan Hjort".

Blekkspruter er marine organismer og de finnes kun i havvann. I Barentshavet treffer vi som oftest på blekkspruter fra tre ordener, hvorav to har ti armer (Teuthida og Sepiida) og en har åtte armer (Octopodida).

Ordenen Teuthida omfatter arter med langstrakt, torpedoformet kropp som er omsluttet av en kappe. De er dyktige svømmere. Gonatus fabricii er en tallrik art i nordlige hav. På tokt fanger vi den både med pelagisk trål og bunntrål. Kroppslengde varierer mellom 3 og 6 cm.

Ordenen Sepiida omfatter arter med kort kropp og finner langs sidene, de lever nær bunnen. På dette toktet er det blitt registrert to arter: Rossia moelleri og Rossia palpebrosa palpebros. Blekksprutene hadde kappelengde på 1-1,5 cm.

Åttearmet blekksprut

Åttearmete blekkspruter mangler innvendig skall, og kappen er som regel uten finner. De er dårlige svømmere og holder seg på bunnen. På toktet har vi registrert Bathypolypus arcticus, karakteristisk kjennetegn er "horn" over øynene. Kappelengden av de fangete eksemplarer varierte mellom 2 og 4 cm.

Foto-2a_web.jpg

Et eksemplar av blekkspruten Rossia med hvite ovaler under kappen.

Særkjønnet art

Blekkspruter er særkjønnete. Hos hannene er én eller to av armene omdannet til paringsorganer. Sædcellene ligger sammenpakket i spesielle rør (spermatoforer). Spermatoforene avsettes inne i kappehulen til hunner. Hos noen arter overføres rett og slett hele den ytterste delen av armen. Det er ikke kjent hvor spermatoforene avsettes hos blekkspruten Rossia. Vi fanget et eksemplar og fant hvite ovaler under kappen. Det er mulig at det er kjønnsprodukter som var avsatt av en hann. Fordi dette er vanskelig å undersøke mens vi er på feltarbeid, blir blekksprutene sendt til PINRO for videre bestemmelser.

Legger egg på sopp

Brekksprutens befruktede egg har et hardt skall og legges ut i stort antall. Utviklingen skjer inne i egget. Livsdyktige larver klekkes ut, og ligner på voksne eksemplarer. Det er kjent at i Barentshavet legger blekkspruten Rossi egg inn i svampen Mycale.

foto3_web.jpg

 

Eggene av Rossi-blekksprut på svampen Mycale.

På to stasjoner fanget vi eggene av Rossi med bunntrål på 160 og 240 m dyp.

På bildet under ser vi blekksprut som ble tatt ut av egget. Data som blir samlet under toktet skal kobles med andre data og den lite kjente reproduksjonen til Rossia moelleri og Rossia palpebrosa palpebros skal studeres.

Foto-4Web.jpg

Detaljert bentoskartlegging

Tatyana Prokhorova er forsker fra PINRO, og hun har lang tokterfaring. Hun hjelper oss med å artsbestemme de mange bunndyrartene vi finner. Arsenij Morov på "Johan Hjort" og Alexsej Golikov på "Jan Mayen" er studenter som er tilknyttet PINRO. De er ansvarlige for bentosopparbeidingen. Det er første gang vi har bentoseksperter på to norske båter samtidig, og vi får derfor bentos detaljert kartlagt over store deler av Barentshavet i år. Vi kan takke våre russiske eksperter for disse unike dataene.

 
 
   
 

Her er fartøyene

Toktkart for fartøyene som er med på toktet.


les mer