Hopp til hovedteksten
Bilde-1a372.gif
Utskriftsvennlig versjon

Virkelighetens variasjoner

Dersom alle fisker, plankton og bunndyr var jevnt fordelt i tid og rom, ville det ikke være nødvendig med mange stasjoner i Barentshavet for å få en oversikt over hva som er der, altså heller kjedelig tilværelse for forskerne. Virkeligheten er heldigvis for forskerne, ganske annerledes, selv om det kan bli litt i meste laget noen ganger.


Av Anne Berit Skiftesvik


Bilde over: Den ene dagen er fangsten liten...

Noen arter vil være flekkvis fordelt, men hvor store er disse flekkene? Noen steder vil det være et skarpt skille, for eksempel når de er avhengig av en spesiell bunn. For andre arter i det samme området er det en mer gradvis overgang, men hvem er bare på besøk, eller vandret gjennom området akkurat da vi hadde trålen ute?

Ved å ha få stasjoner kan vi få mange individer av en art som er flekkvis fordelt, eller ingen i det hele tatt…

Bilde-2a372.gif

...den neste dagen fikk vi så mye, mye mer. Dette er en stor torskefangst.

Hvilke arter har en lang og hvilke har en kort livssyklus, hvem spiser hvem? Hvilke absolutte krav har hver enkel art til miljøforholdene, hvor kan de overleve, hvor blir de utkonkurrert og av hvem og hvorfor?  Det er utallige spørsmål vi kan stille, men hvilke er de viktigste? Er det bare kommersielt viktige arter vi vil vite noe om eller er det noen arter noen steder som også er viktig å vite noe om.

 

Bilde-3vv372.gif

Noen ganger får vi det vi forventer, andre ganger noe vi ikke forventer. Dette er en sølvkveite.

Noen arter er stasjonære mens andre vandrer. De stasjonære er greie, men vet vi alltid hvilke det er som vandrer?  I tillegg til vertikale døgnvandring er det også mange arter som har større eller mindre vandinger rundt omkring. Hvilke bor her, hvilke er på besøk, og hvilke ble fanget på vei fra et sted til et annet? Store vandringer kan vi forholdsvis lett finne ut av, men de mindre vandringene er mer vanskelig å oppdage. Sesongmessige vandringer kan vi overse dersom vi registrer bare i en kort periode en gang i året. Er det viktig å vite noe om dette? Kanskje ikke opp til nå, men hva hvis noe skjer i forbindelse med oljeaktiviteten som kommer og vi må ut å sjekke tilstanden på en annen tid av året?

Bilde-4a372.gif

Men manetene har vært en trofast følgesvenn. Hva vet vi forresten om manetenes funksjon i systemet, hvor viktig er de? Vet vi nok om hvilke arter som er her, blir de flere?

 De fleste artene vi finner lever hele sitt liv her, men noen, og det er ofte de kommersielt viktige artene, blir som liten larve/yngel ført inn i Barentshavet av havstrømmene. Rekrutteringen er koblet til om det er planktonrike områder de kommer inn i, om hvor store mengder det er av de som venter på et måltid når de kommer rekenes, og hvor stor konkurranse det vil bli med andre eller hverandre. Vi prøver å kartlegge så mye av dette vi kan, men vi får bare et øyeblikksbilde av hva som er her. Hele toktet går over et ganske begrenset tidsrom, og det er forholdsvis langt mellom stasjonene. Noe kan selvsagt kompenseres av toktmannskapets erfaring og forskernes beregninger, men det vil alltid være en god del usikkerhet, og usikkerheten øker jo kortere tid vi har til rådighet og jo færre stasjoner vi rekker over.

Vi ser at nye arter som kommer inn i området, enten ved egen hjelp eller med litt hjelp (som snøkrabben), men hvor mange av dem oppdager vi? Arter som er kommersielt utnyttet eller truer våre kommersielle arter vil trolig først få oppmerksomhet, men vil vi oppdage en ny sjøstjerne, et nytt skjell eller en ny type manet?

Bilde-6a372.gif

Snøkrabbe

Instituttet har fått nye oppgaver og ny vinkling på aktiviteten. Nå skal vi ikke bare beregne hvor mye fisk det er der og hvor mye som kan høstes, men også ha et øye på hvordan tilstanden er i økosystemet, hvordan ulike aktiviteter påvirker balansen der, forhåpentligvis oppdage klimaendringer og effekter av forurensing. Endringer vil trolig først gjøre seg gjeldene i kortlevde artene og arter som ikke kan flytte seg fra området når forholdene blir ugunstige. Det har ofte vist seg at det er de tidlige stadiene som er mest sårbare, og kortlevde organismer tåler ikke svikt i rekrutteringen mange år på rad. De langlevde artene har mer å gå på. Når en art reduseres åpnes det ofte for en økning av en annen art som ikke er sårbar for akkurat den aktuelle påvirkningen, men vet vi hvem de er?

Er nå alt dette så viktig da?  Ja, det er kanskje det. Hvordan skal vi oppdage for eksempel effekter av oljeutvinning dersom vi ikke vet hva som er der, hvor de er, og for noen arter - når er de hvor?
Et lavt presisjonsnivå på kartleggingen av området vil gjøre det vanskelig å oppdage endringer dersom de da ikke er store. Vet vi lite om artene vi finner, hvordan samfunnet der fungerer, kan endringer komme som jula på kjerringa.

 

 

les mer

Alle toktdagbøkene

Posisjonskart

Se hvor fartøyene er akkurat nå

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet