Hopp til hovedteksten
bjornoya02_1.jpg
Utskriftsvennlig versjon

Fortsatt varmt, men litt kaldere enn i fjor

Barentshavet er fremdeles varmt, men litt kaldere enn i fjor sommer. Et litt forunderlig resultat er at mesteparten av vannet i Barentshavet faktisk var like varmt i vinter som det er nå.


Temperatur i atlanterhavsinnstrømmingen i Vardø-Nord-snittet på senvinteren (blå) og sensommeren (rød). I 2008 var vintertemperaturene nesten like høy som sommertemperaturene.

De faste oseanografiske snittene Vardø-Nord og Fugløya-Bjørnøya blir tatt henholdsvis 4 og 6 ganger hvert år, og forteller oss blant annet om Barentshavet er varmt eller kaldt eller kanskje noe midt i mellom. De siste målingene som ble utført på det pågående økosystemtoktet i forrige uke, viser at temperaturen i snittene er omkring 0,5°C over langtidsmiddelet, altså er det varmt. Men hva er dette såkalte langtidsmiddelet?

Langtidsmidler og normaler

Et langtidsmiddel er et gjennomsnitt av temperaturen målt gjennom mange år. I motsetning til et vanlig gjennomsnitt, som beregnes av alle årene man har data, vil et langtidsmiddel vanligvis beregnes over en viss fast periode, f.eks. 1971-2000. Perioden må være lang nok til at mesteparten av de naturlige svingningene blir jevnet ut.

I meteorologiens verden brukes ofte begrepet normal i stedet for langtidsmiddel, og uttrykket ”Mot normalt” kjenner kanskje de fleste til etter Leif Justers revymonolog. En normal er definert som middelverdien av værsituasjonen for en fastsatt 30-års periode. Dagens normalperiode er 1961–1990. Fordi mesteparten av overvåkningen av havet startet etter 1961, kan denne normalperioden vanligvis ikke brukes når vi ser på oseanografiske data. Normalbegrepet er derfor ikke vanlig å bruke i oseanografi. Overvåkningen av snittene i Barentshavet startet i 1953, men først fra 1977 ble det utført målinger 4-6 ganger i året. Langtidsmiddelet som brukes for disse snittene er beregnet fra perioden 1977-2004.

Spesielle forhold i Barentshavet i 2008

Havtemperaturen i Barentshavet er vanligvis lavest i mars-april fordi luften da har avkjølt havet gjennom hele vinteren. I løpet av våren og sommeren stiger temperaturen fordi havoverflaten blir oppvarmet i stedet for avkjølt, og på sensommeren når havet er på det varmeste er de dypere vannlagene vanligvis mellom 0,5 og 2°C høyere enn om vinteren (se figuren). I år har det imidlertid vært den helt spesielle situasjonen at de dypere vannlagene i Barentshavet var nesten like varm om vinteren som om sommeren i 2008. De ekstremt høye temperaturene sent på vinteren skyldes at atlanterhavsvannet som strømmet inn i området fra sør var svært varmt. Slik var det også i 2007 og det var ventet. Det spesielle i år er altså at den vanlige økningen i temperatur som finner sted om våren aldri kom.

Hovedårsaken til dette ser ut til å være svært lav innstrømming av atlanterhavsvann i vårmånedene i kombinasjon med svært lave lufttemperaturer i mars og april. Spesielt i mars og april ser det ut til at strømmen inn i Barentshavet var mye svakere enn den pleier. I denne perioden blir vanligvis dyreplankton ført med strømmen fra Norskehavet til Barentshavet. Dyreplanktonet er helt nødvendig for at fiskelarver og planktonspisende fisk, som sild og lodde, skal ha noe å leve av. Fiskelarver (torsk og sild) transporteres også med strømmen inn i Barentshavet, men det er først i mai og juni. Innstrømmingen i denne perioden var også under gjennomsnittet, men ikke så mye som tidligere på våren. Fra midten av sommeren ser det ut som innstrømningen har vært omtrent som gjennomsnittet. Om de spesielle klimatiske forholdene våren 2008 har påvirket økosystemet vil ikke bli klart før toktet er ferdig og alle dataene analysert.

 

skrevet av

Randi Ingvaldsen,
ansvarlig for havklimaovervåkingen i Barentshavet 


les mer

Alle toktdagbøkene

Posisjonskart

Se hvor fartøyene er akkurat nå

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Randi Ingvaldsen
951 29 885