Hopp til hovedteksten
Bilde1372.gif
Utskriftsvennlig versjon

Stemningsrapport fra "G.O. Sars"

For en stipendiat i biostatistikk fra Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet i Trondheim er det langt mellom tall og analyser på kontoret og det virkelige livet i Barentshavet. Som førstereisjente fikk jeg bli med G.O. Sars på tokt for å lære om hvordan innsamling av data foregår, noe som er svært nyttig når jeg ved hjelp av statistikk skal undersøke aspekter ved populasjonsdynamikken hos ulike arter i Barentshavet.

Av Eirin Bjørkvoll (NTNU)

På brua har man god oversikt over havet, det vil si på overflaten. Barentshavet er stort. Noen ganger er det blått, blankt og stille, andre ganger er det grått, skummende og kaotisk. Våre faste følgesvenner som havhest og gråmåke svirrer stadig like ivrig rundt skipet i håp om å få en godbit, og av til stikker gjester som grålire, havsule og fjæreplytt innom. Plutselig er den pelagiske trålen på vei inn, og jeg rekker akkurat å komme ned for å se fangsten. Agurklukta sprer seg som en frisk bris over tråldekket. Det er ikke til å ta feil av, trålen er full av lodde. Bare lodde. Massevis av lodde. Ekspertenes prøvetaking i laboratoriet på første dekk går fort denne gangen.


Bilde2a372.gif
Fugleliv rundt skipet

Når jeg kommer opp på brua igjen er det fest, ikke på brua men rundt oss på alle kanter. Omtrent 30 kvitnos ser ut til å feire et eller annet der de entusiastisk hopper opp og viser hele sin prakt over havoverflaten før de lager et skikkelig plask på vei ned igjen. Vågehvalene ser ut til å ta det hele med fatning der ryggfinnen rolig dukker opp over overflaten før den like rolig forsvinner igjen. Selv om det er tåke er det er flaks at sikten er såpass god akkurat nå slik at vi kunne få denne naturopplevelsen.


Bilde3a372.gif
Pelagisk trålfangst med hyse, rognkjeks, krill og maneter.

I det Bjørnøya dukker opp i tåka er en ny pelagisk trål på vei inn. Denne gangen er det, i tillegg til noe lodde, både krill, sild, maneter og rognkjeks i fangsten. Prøvetakingen går relativt fort denne gangen også. Men i det jeg studerer rognkjeksens sugekopp (som den har på buken for å kunne suge seg fast til underlaget) er bunntrålen også på vei inn og snart er laboratoriet fullt av alle mulige rariteter; sjøanemoner, havedderkopper, armføttinger, pølseormer, svamper, sjøpølser, slangestjerner, børsteormer og mange fiskearter som torsk, hyse, lusuer, krokulke, vanlig ålebrosme, gapeflyndre og gråsteinbit bare for å nevne noen. Det blir hektisk i ”fabrikken”. Alt skal sorteres, måles og veies og ulike prøver, som øresteiner for aldersbestemming og lever for forurensningsanalyser, skal tas. Heldigvis er det en stund til neste tråling slik at vi rekker å gjøre ferdig denne fangsten før den neste kommer inn.


Bilde4a372.gif
Stasjonen på Bjørnøya i tåkedis.

Og sånn går dagene og nettene her på ”G.O. Sars”. På brua opplevelses alt som rører seg over havoverflaten og i laboratoriet på første dekk avdekkes det yrende livet under havoverflaten. Og den som løper fortest i trappa får med seg mest.


Bunntrålen tar med seg både fisk som torsk og hyse, og ulike bunndyr som svamper, sjøpølser og sjøstjerner.

 

les mer

Alle toktdagbøkene

Her er fartøyene

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet