Hopp til hovedteksten
G.O.Sars
Foto: Hege Iren Svensen
Utskriftsvennlig versjon

Prøvetaking ved "Komsomolets"

Fredag den 22. august var ”G.O. Sars” ved ”Komsomolets” for å hente opp prøver fra området rundt ubåten. Det ble tatt prøver av sedimenter og bunnvann, i tilegg til vann fra overflaten. Prøvene vil bli analysert for ulike radioaktive stoffer, som blant annet gammaemittere, plutonium, americium og strontium.

Anne Lene Brungot (Statens strålevern) og Sondre Aanes (Havforskningsinstituttet).

 

Fig1aa180.gif
På fotoet ser man boxcoreren som ble benyttet for å hente opp sedimentene.

Fig1ba180.gif
En kjerneprøve som er klar for å fryses ned i påvente av analyse.

Emitter betyr strålingskilde (av latin; “sende ut”)
Det ble brukt en boxcorer, som hentet opp sedimenter fra 1700 meters dyp. Sedimenter kan ofte være litt problematisk å få opp, men denne gangen fikk vi full klaff på første forsøk. Det ble tatt en overflateprøve og to kjerneprøver av sediment for radioaktivitetsanalyser.

Sedimenter vil bli analysert for gammaemittere, for senere å analyseres for alfa emittere som plutonium og americium.  Alfaanalyser av sedimentene (blant annet plutonium), hvor vi ser etter alfaemittere er mer tidkrevende og utføres etter at prøvene er analysert for gammaemittere.

Fig2a180.gif
Her er vi i ferd med å tømme vannhenteren etter første tur, og hver beholder samles opp i ett kar som rommer 400 liter, før vannet fordeles videre til ulike radioaktivitetsanalyser.


Vannprøver fra bunnen

Det ble brukt en vannhenter med 24 beholdere, som hver tar 10 liter, til å hente opp vann fra 1700 meter. Vannet samles så i en tank som rommer 400 liter, og hvor vannet fordeles med tanke på hvilke isotoper man skal analysere for. Plutonium og americium analysene trenger 200 liter alene, for at vi skal være i stand til å detektere isotopene.

 Bunnvannet blir analysert for plutonium, strontium og cesium, med tanke på eventuelle utslipp. I tilegg analyserer vi radioaktivt cesium i vannet, ved hjelp av ett filtersystem. Filtrene tørkes ombord og tas med tilbake for analyse.


Fig3a360.gif
Vannet samles i 25 liters dunker

Prøvene fordeles mellom Havforskningsinstituttet og Statens strålevern og analyseres ved de respektive laboratoriene for ulike radioaktive stoffer. De viktigste resultatene vil være klare ganske snart, mens det tar opp til ett år før alle resultatene er klare for rapportering.


Fig3b360.gif
En cesiumrigg med ett forfilter og to filter som er behandlet med Cs-bindere. 
 

 

les mer

Alle toktdagbøkene

Her er fartøyene

 

 

Fakta om Barentshavet

Størrelse: 1,4 millioner km2  (ca. 4 ganger så stort som Norge)
Dyp: Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, største dyp er 500 meter
Fiskerier: Bunnfisk som torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, vågehval og grønlandssel

Spesielle forhold:

  • Store, årlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke
  • Sokkelhav - del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet
  • En av de største sjøfuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt på nær 40 arter

Forvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.
Russisk navn: Barentsevo More
 

Barentshavet

Kontaktpersoner

Sondre Aanes
977 76 468