Anne Lene Brungot (Statens strålevern) og Sondre Aanes (Havforskningsinstituttet).

Emitter betyr strålingskilde (av latin; “sende ut”)
Det ble brukt en boxcorer, som hentet opp sedimenter fra 1700 meters dyp. Sedimenter kan ofte være litt problematisk å få opp, men denne gangen fikk vi full klaff på første forsøk. Det ble tatt en overflateprøve og to kjerneprøver av sediment for radioaktivitetsanalyser.

Sedimenter vil bli analysert for gammaemittere, for senere å analyseres for alfa emittere som plutonium og americium.  Alfaanalyser av sedimentene (blant annet plutonium), hvor vi ser etter alfaemittere er mer tidkrevende og utføres etter at prøvene er analysert for gammaemittere.

Vannprøver fra bunnen

Det ble brukt en vannhenter med 24 beholdere, som hver tar 10 liter, til å hente opp vann fra 1700 meter. Vannet samles så i en tank som rommer 400 liter, og hvor vannet fordeles med tanke på hvilke isotoper man skal analysere for. Plutonium og americium analysene trenger 200 liter alene, for at vi skal være i stand til å detektere isotopene.

 Bunnvannet blir analysert for plutonium, strontium og cesium, med tanke på eventuelle utslipp. I tilegg analyserer vi radioaktivt cesium i vannet, ved hjelp av ett filtersystem. Filtrene tørkes ombord og tas med tilbake for analyse.

Prøvene fordeles mellom Havforskningsinstituttet og Statens strålevern og analyseres ved de respektive laboratoriene for ulike radioaktive stoffer. De viktigste resultatene vil være klare ganske snart, mens det tar opp til ett år før alle resultatene er klare for rapportering.